Heinkel 115 prosjektet

Det var et stort øyeblikk, lørdag 2. juni 2012, da en Heinkel He 115 b/c ble løftet ut av Hafrsfjorden. En stor mengde skuelystne er samlet i den gamle tyske sjøflyhavnen, været er flott, og det hele minner om en folkefest. Og endelig stikker det første propellbladet opp gjennom fjordoverflaten.

Flyet som løftes ut av fjorden har kjennetegnet 8L+FH og er werkenummer 2398. Det har tilhørt 1./Küstenfliegergruppe 906. Dette er et foreløpig høydepunkt i en lang prosess. Mange frivillige og lokale næringsdrivende har gitt store bidrag. Og innsatsen er en suksess, det er et meget sjeldent fly, i en uventet god stand, som hentes opp fra fjorden.

Endelig opp av vannet etter nesten 70 år på fjordbunnen.

Endelig opp av vannet etter nesten 70 år på fjordbunnen.

Arbeidet med å berge flyet er et omfattende prosjekt som drives av medlemmer i Venneforeningen Flyhistorisk Museum Sola. At hevingen lar seg gjennomføre skyldes mye en omfattende støtte fra en rekke firmaer på Nord-Jæren. Disse støtter prosjektet med penger eller varer og tjenester, uten å ta betalt eller til sterkt reduserte priser. Uten denne generøse støtten ville det ikke være mulig å gjennomføre prosjektet. I tillegg gjør dykkerne som utfører hevingen ,og bidrar med sitt omfattende nettverk, en svært imponerende jobb.

Venneforeningen etter hevingen en presentasjon av det som er gjort. Du kan lese denne ved å åpne linken; Heving og videre arbeid med He 115

_MG_9004

Heinkel He 115 8L+FH

Flyet er et unikt i den forstand at det er ikke kjent at det er andre bevarte eksemplarer av denne flytypen i verden. Unntaket kan være et mulig vrak som, rykter forteller, kan være i privat eie i Frankrike et sted. For norsk flyhistorie er denne flytypen også av stor betydning, da det i 1939 ble anskaffet 6 He 115 til det norske forsvaret. Det er et stort fly, og konservering og gjenoppbygging er et stort og omfattende prosjekt. Forsvarsmuséet, som eier alt etterlatt tysk krigsmateriell i Norge, har overlatt ansvaret for flyet til Flyhistorisk Museum Sola.

Heinkel 115 Prosjektet

Dette er et prosjektet som er organisert under Flyhistorisk Museum Sola, og har som oppgave å stå for det videre arbeidet med flyet.

Prosjektets styringsgruppe

For å sikre en profesjonell og helhetlig styring av prosjektet, har museet satt ned en styringsgruppe med medlemmer fra Stiftelsen Flyhistorisk Museum Sola, Jærmuseet og Venneforeningen Flyhistorisk Museum Sola. Gruppen tar seg av planlegging og alle vesentlige beslutninger knyttet opp mot arbeidet med Heinkelen.

Ved å dobbelklikke på bildene kan du se en stor versjon av disse.

Revi siktet 3. juni 2012

Revi siktet 3. juni 2012

Veien videre

Målsettingen er å behandle flyet slik at en sikrer dette en lengst mulig levetid. Derfor må en reduserer faren for ny korrosjon etter at arbeidet er avsluttet. Et fly som har ligget lenge i sjøen vil være utsatt for korrosjon, også etter at det er tatt på land og rengjort. Derfor kan man aldri betrakte prosjektet som helt ferdig. Etter fullført gjenoppbygging av flyet, vil det trolig være et behov for et fast vedlikeholdsprogram for å sikre seg mot videre forfall.

Planen er at museet skal vise frem et helt fly. Det vil si at vi ønsker å sette det på flottører og sette på plater og andre deler som mangler om vi finner dette nødvendig. Samtidig er det ønskelig å bevare mest mulig av det opprinnelige i form av struktur, overflatebehandling og annet. Det er ikke tatt stilling til i hvor stor grad det er nødvendig å ta alle deler fra hverandre. Alle seksjoner av flyet vil bli nøye undersøkt og individuelt vurdert. Ut fra en tilstandsvurdering vil man beslutte hva som skal gjøres. Prosjektgruppen har kontakt med ekstern ekspertise som vil assistere i dette arbeidet, både i universitetsmiljøet i Norge og flymuseer i Europa.

Selv om flyet er i god stand i forhold til andre fly tatt opp fra havet, vil det være et omfattende arbeid å kunne bevare flyet i ønsket tilstand.

Prosjektplan og prosjektfaser

Fase 1

Planlegging, heving og lagring av flyet i ferskvannstank. Å lagre flyet i en ferskvannstank var viktig av flere årsaker. Man hindret at flyets lakk og andre sårbare detaljer tørket ut og at skruer satte seg fast, samt at salt krystalliserte seg, med de fatale konsekvenser det ville få. En håpet og å få vasket ut mye av saltene. Denne mellomlagringen har også gitt oss tid til å forberede prosjektets andre fase.  En ser nå at ferskvannskaret har fylt den funksjonen det var tiltenkt, men at det er tydelig at flyet ikke bør ligge der lengre enn absolutt nødvendig.

Baseng oversikt_IMG_7208

Fase 2

Rengjøring og beskyttende behandling av flyets fem hoved- seksjoner. Alle flyets fem hoved- seksjoner tas ut av ferskvanntanken, rengjøres grundig og konserveres.  Det er viktig at rengjøring og konservering blir gjennomført så snart som mulig. Dette for å begrense forfall og dermed sikre klenodiet en så optimal ivaretakelse som mulig.

Fase 3

Gjenoppbygging / montering. Omfanget av dette arbeidet er avhengig av hvor omfattende demontering vi må iverksette for å konservere og sikre flyet for fremtiden. Denne vurderingen gjøres parallelt med arbeidet i prosjektets andre fase.  Dersom det blir aktuelt med en større demontering og gjenoppbygging av flyet, ligger dette utenfor museets egen kapasitet. Det er derfor bl.a. etablert kontakt med International Aviation and Army History Museum Fondation i Hereg, Ungarn. Dette er et verksted, som med godt resultat har vært brukt av både Norsk Luftfartsmuseum i Bodø og Deutsches Technikmuseum i Berlin.

Status for flyets tilstand

I Hafrsfjord har flyet ligget neddykket i sjøvann med høyt saltinnhold, men trolig med et lavt oksygeninnhold. Flyet har hatt en gjenværende motor med et girbokshus som kan ha vært støpt i magnesium. Det lave oksygeninnholdet i sjøvannet, sammen med en katodisk beskyttelse fra magnesium i girboksen, kan ha bidratt til å beskytte flyet. I tillegg har primærstrukturen deler som har en meget god korrosjonsbeskyttende overflatebehandling. De mer sekundære konstruksjonsdelene har ikke fått den samme korrosjonsbeskyttelse. Det er her en finner de største korrosjonsskadene.

Landingen og oppholdet på bunnen har påført de primære konstruksjonsdelene mindre mekaniske skader. Det er i hovedsak deler av halepartiet og venstre vinge som har strukturelle skader.

Hva er blitt gjort siden hevingen

Som et tiltak for å kunne bevare flyets tilstand bygget Venneforeningen før hevingen et stort betongkar. Her har flyet ligget neddykket i ferskvann, bl.a. for å få til å tynne ut salt konsentrasjonen.  Flyet ble i dagene etter bergingen demontert ned til sine fem hoved- seksjoner.

Haleseksjonen

Høsten 2013 ble den 10 meter lange bakkroppen tatt ut av ferskvannskaret. Jærmuseet stilte til disposisjon en konservator, som sto for en omhyggelig rengjøring av delene. Det ble brukt Lanolin til å konservere delene. Bakkroppen er nå en del av museets utstilling.

Haleseksjonen i museets utstilling sommeren 2014

 Nese og cockpit

24.april 2014 ble nese og cockpitseksjonen tatt ut av ferskvannskaret. Gjenværende utstyr er demontert. Disse er i hovedsak lagret i mindre vannkar i påvente av en mer grundig rengjøring og konservering. Det er et mål å kunne ta vare på mest mulig av utstyret, samt innvendig lakk og merking.

Nese og cockpitseksjonen løftes ut fra vannkaret 24. april 2014

Nese og cockpitseksjonen løftes ut fra vannkaret 24. april 2014

Vi vil prøve ut nye metoder og teknikker for bruk ved slikt arbeid. Målet er i finne måter å gjøre arbeidet på som kan videreføres på andre deler av flyet. Innvendig i cockpit seksjonen har vi med godt resultat benyttet blåsing med tørris som metode for rengjøring.

17. september ble nese og cockpitseksjonene skilt fra hverandre. De er nå klar for forsøket med en innvendig rengjøring ved hjelp av isblåsing.

17. september ble nese og cockpitseksjonene skilt fra hverandre. De er nå klar for forsøket med en innvendig rengjøring ved hjelp av isblåsing.

Motor

Den gjenværende BMW 132 K motoren ble umiddelbart etter bergingen rengjort og demontert. Denne er nå konservert, og vil bli gjenoppbygd så langt som vi har klarer å skaffe deler til dette arbeidet.

Senterseksjon og vinger

I oktober 2014 ble vannet i betongkaret tappet ut for siste gang. Vi arbeider nå med å klargjøre senterseksjon, vinger samt ror og en hel del andre større komponenter, for å kunne lagres tørt. Arbeidet blir utført i det betongkaret som tidligere ble brukt til å lagre flyet neddykket i vann. Dette er nå omgjort til et verksted og lagerlokale for Heinkelen.

Øvrige deler

 I forbindelse med demonteringen av flyet i juni 2012 ble det nødvendig å ta en mengde mindre komponenter. Disse er lagret i mindre ferskvannskar. Noen av delene er gitt beskyttende behandling og klargjort for separate utstillinger. Ved gjenoppbygging skal de settes tilbake i flyet.

Instrument for måling av avdrift

Instrument for måling av avdrift

Dersom du vil lese en løpende og utfyllende informasjon om, og se bilder fra, arbeidet med  flyet, kan du trykker på fanen «Arbeid med 8L+FH»

Metoder og teknikk

Vi ønsker å dokumentere de metoder og teknikker vi bruker i arbeidet. Det vil bli laget korte presentasjoner av måten arbeidet på enkelt deler eller seksjoner er utført på. Du kan søke opp dette materialet ved å på høyre side velge kategorien Metoder og teknikk.

Økonomi

Muséet vil være avhengig av ny støtte for å sette flyet i stand slik at det kan fremstå som et utstillingsobjekt det ikke finnes maken til noe sted i verden, link til presentasjonsbrosjyre; Presentasjon av Heinkel He 115 prosjektet

Museet har tidligere gjennomført en rekke større restaureringsprosjekter med egne folk. Ressursene er imidlertid sterkt begrenset, og det meste arbeidet blir gjort på dugnad.

Uansett hva som skal gjøres vil det bli snakk om store finansielle og mannskapsmessige utfordringer for å komme i mål med ønsket resultat. En gjenoppbygging vil bli ressursmessig krevende, uavhengig av om jobbet blir utført internt eller med ekstern hjelp.

2012.05.15 Reklame banner på hangarveggen. .

Comments are closed.