2016.06.12

Det nærmer seg sommer sol og ferie, og aktiviteten i Heinkel 115 prosjektet vil bli lav frem til utpå sensommeren. Vi har i løpet av de siste månedene i hovedsak arbeidet med å forberede den store jobben med å spyle alle sammenføyninger og plateskjøter i senterseksjon og vingetipper rene for salt. Arbeidet med forberedelsene har vært både tidkrevende og kjedelig, men likevel et helt nødvendig arbeid, som dessverre viser veldig lite igjen i den store sammenhengen. Det er derfor heller ikke mye å fortelle om eller å vise frem bilder fra. Trøsten er at vi nå er klare til å starte med vannspylingen, når vi igjen starter opp arbeidet etter sommerferien.

Vi arbeidet også videre med å få på plass en løsning for å tørke luften ute i Heinkel hallen. Det er i skrivende stund enda ikke helt avklart om vi skal satse på å bruke et eldre aggregat som vi har fått, eller om vi heller skal kjøpe inn et nytt og moderne aggregat.

Vår gode venn Georg som har begynt å arbeide sammen med oss, og gjør for tiden en glimrende jobb med å restaurere flygerens sete med sete tilhørende oppheng.

Arbeidet med å ferdigstille trottle boksen, har blitt nedprioritert som en følge av arbeidet med å klargjøre for spyling av sammenføyninger og plateskjøter, ute i hallen. Litt arbeid er det likevel blitt gjort på boksen i løpet av de siste ukene. Denne var når vi begynte på den, full innvendig av mudder fra fjordbunnen, og lakken var sterkt forurenset av prosessen som følger av å ligge 70 år i sjøvann. Den ble i løpet av vinteren blitt helt demontert og mekanisk renset, før vi begynte på arbeidet med å rense alle komponentene. De fleste av disse ble så først vasket i en Biltema ultralydvasker med Biltema kaldavfetting som vaskemiddel. Deretter ble de lagt noen timer i en 10 % Oksalsyre løsning, før de deretter ble nøytralisert i et vannbad innblandet med 2 % Blue Gold alkalisk såpe. Så var det tid for å vurdere hva vi så skulle gjøre for å beskytte originallakken mot fremtidig slitasje, før vi igjen begynte å montere de sammen igjen alle de delene som en slik boks består av. Valget sto mellom å bruke Lanolin, lakkere med en celluloselakk eller å bruke Dinitrol Corroheat 4010. Valget falt til slutt på Corroheat 4010 fordi dette ga en overflate som ikke samler støv, og som ikke er klebrig å ta i. Den kan og, om det skulle bli nødvendig, fjernes igjen fra overflatene på et senere tidspunkt. Hensynet til at overflaten ikke skulle klebe ble avgjørende for valget av behandling. Dette siden trottle kassen første omgang er tenkt stilt ut som en komponent som besøkende kan komme til å berøre. Brytere for magneter, stigning kontroll og startere er enda ikke klare for overflate behandling, og vi har heller ikke enda bestemt hvordan disse skal behandles. Gasshendler med lås, samt hendler for bensin og utløsere for brannslukking er montert tilbake i kassen, og fungerer nå nesten som da flyet var nytt.

Det er en liten milepæl når vi nå har begynt å montere tilbake noen enkeltkomponenter. Alle komponenter som er blitt demontert, er blitt merket med et unikt nummer. Dette er så kartotekført på et registreringsskjema, hvor informasjon om delen, hvor denne var lokalisert, hvilke bilder som er tatt av delen m.m. er blitt som notert. Informasjonen er så igjen blitt registrert digitalt. Det er en god opplevelse når vi nå for første gang kunne fylle inn slutt informasjon om hva som er blitt gjort med en del, før den ble tilbake montert, og så kvittere på at jobben var ferdig.

Vi ønsker alle som leser denne posten en riktig god og lang sommer.

Trottle boks før demontering og rensing

Trottle boks før demontering og rensing

Trotle boks etter rensing og at gass, bensing og brannhendler igjen er montert tilbake.

Trotle boks etter rensing og at gass, bensing og brannhendler igjen er montert tilbake.

Her er enda noen detaljer montert

Her er enda noen detaljer montert

En milepæl når vi nå kan begynne å supplere registreringsskjemaer med slutt informasjonen

En milepæl når vi nå kan begynne å supplere registreringsskjemaer med slutt informasjonen

Georg har en stødig hånd med å restaurere mekanisk innviklede deler, her en mekanisme for justering av flygerens sete

Georg har en stødig hånd med å restaurere mekanisk innviklede deler, her en mekanisme for justering av flygerens sete

2015.12.16

Det nærmer seg jul og vi ta en pause i det videre arbeidet til rett etter nyttår. Det kjennes nå godt at betonghallen ikke er bygget med tanke på varme og komfort vinterstid. Vi har derfor besluttet å ustette den store jobben med å spyle plateskjøter, ribber og andre sammenføyninger rene for salt, til det igjen begynner å bli litt varmere i Heinkel hallen. Men vi blir ikke arbeidsledige av den grunn, det er mye arbeid som venter, og som kan gjøres inne på det gode og varme verkstedet.

8L + FH

Skalategning laget av Kjetil Aakra og Erik Pilawskii

Det er nå konsensus mellom Stiftelsen Flyhistorisk Museum og Jærmuseet om veien videre i arbeidet med Heinkel He 115 prosjektet. For oss som jobber med flyet er dette en god julepresang og en vitamininsprøytning i det videre arbeidet.

Du kan lese dokumentet som er grunnlaget for denne enigheten med å åpne linken; Planer for videre arbeid med He 115

Vi ønsker alle som har fulgt arbeidet vårt med Heinkelen en riktig god jul og et like godt nyttår.

2015.12.01

Vi har nå besluttet å tørke luften i betonghuset hvor vinger, senterseksjon og et meste av deler vil bli lagret. Beslutningen er forankret i råd fra Torfinn Havn, prof II Dr. ing. materialteknologi /korrosjon og konservator Eirik Arebrot. Bakgrunnen er kunnskapen om at korrosjon stanser dersom salt isoleres i fra å kunne ta til seg fuktighet fra omgivelsene. Dette er et tiltak en får god en god effekt av ved å redusere fuktinnholdet i omgivelsen til mindre en 35- 40 % relativ fuktighet.

Skal vi klare å senke luftfuktigheten ned mot et slikt nivå må bygget gjøres mer tett enn hva det er i dag. Vi har gitt arbeidet med å tette bygget til Sola Blikk AS.

Som et egnet aggregat til å tørke luften er vi av konservator Eirik Aarebrot blitt rådet til å bruke en Munters MH 270, se link; http://ateam.no/mh270. Dette er et aggregat som er i utstrakt bruk rundt om på museer, og som de har en solid og positiv erfaring med.

Flyet er, når en tar med i betraktningen at det har ligget nesten 70 år på en fjordbunn, i en uventet god stand. Løsningen med å tørke ut bygget hvor vi oppbevarer og arbeider med flyet, gir oss nå bedre tid til å gjøre de tingene som kan sikre at vi også i fremtiden kan vise frem et fly hvor mye av det originale er tatt vare på.

2015.11.14

Heinkel He 115 prosjektet har en strategi for å teste ut nye metoder til å rengjøre og bevare flyet. Vi har derfor nå testet ut 3D skanning av deler som er støpt i magnesium. Dette er deler med dobbelkrummede flater som det er vanskelig å lage gode tegninger av. Siden magnesium er et materiale som raskt korroderer vil trolig disse delene i løpet av rimelig kort sikt være ødelagt for oss. 3D teknologien sikrer oss muligheten til å kunne få laget kopier av disse. Til å utføre 3D skanningen har vi valgt å bruke firmaet Anko AS i Sandnes.

3D skanner

3D skanner

Et armlene i ferd med å bli 3D skannet hos firmaet Anko AS i Sandnes

Et armlene i ferd med å bli 3D skannet hos firmaet Anko AS i Sandnes

Magnesiums deler med referansepunkter som brukes ved 3D skanning

Magnesiums deler med referansepunkter som brukes ved 3D skanning

2015.10.28

Vi er av Torfinn Havn, prof. II Dr. ing. materialteknologi /korrosjon, blitt rådet til rense flyet for salt som sitter i flyets mange sammenføyninger. Hans forslag er å bruke varmt vann med trykk bak til å drive ut saltet. En slik løsning er et alternativ til å demontere flyet for å få fjernet dette saltet.

Vi har etter dette møtet brukt tid til å finne en metode som gjør at vi klarer å tilføre vannet direkte mot de trange sammenføyningene.

Løsningen vi i dag har testet, er like enkel som den er effektiv. Som trykkstøtte og vannvarmer bruker vi en Foma høytrykksspyler, med dieselvarmer. Som dyse brukes et ¼“ instrumentrør med 1,2 mm innvendig diameter. Rørets minimale utvendige diameter gjør det enkelt å komme helt inn til sammenføyningene. Effekten er imponerende, vann skylles inn i og gjennom selv meget trange passasjer.

Vi har som en bærende linje at flyets originalitet skal vektlegges høyt i det arbeidet vi utfører Det var derfor spennende å se om vår løsningen med varmt vann under trykk ville skade lakken. Erfaringen fra testene viste at lakk, som ikke allerede er helt løs eller betydelig skadet, ikke blir skadet av å bli spylt på med varmt vann og den dyseløsningen vi brukte.

Bruk av ¼“ høytrykks instrumentrør gjør det enkelt å spesial tilpasse mange forskjellige rørbiter. På denne måten kan vi kan få tilkomst til de mange forskjellige varianter av sammenføyninger som må spyles. Oppstrøms røret er det plassert en stengeventil mot høytrykksslangen. Om nødvendig kan vi og enkelt lage en trykkregulering. Løsningen tillater Foma`en å levere kontinuerlig, og uten stadige starter og stopper.

Arbeidsmiljøet vil bli en utfordring som vi må finne gode løsninger for, men den effektiviteten vi nå har erfart, gjør at kreativiteten i miljøet nok skal klare å løse denne utfordringen også.

Vannet klarer effektiv å spyle gjennom sammenføyningen mellom ribber og vingeskinnet.

Vannet klarer effektiv å spyle gjennom sammenføyningen mellom ribber og vingeskinnet.

Også trange plateskjøter lar seg greit spyle gjennom med varmt vann.

Også trange plateskjøter lar seg greit spyle gjennom med varmt vann.

2015.10.13

Vi har bestemt oss for å la et eksternt firma til å gjøre en 3D skanning av en fotpedal, og et armlene fra en stol, som begge er støpt i magnesium. Magnesiumsdeler forsvinner jo fort, og det er derfor viktig å sikre oss tegninger av disse delene før de forvitrer helt. Flyet har hatt langt flere magnesiumsdeler enn disse to, og mange av delene er dessverre borte. At vi blant de gjenværende delene velger å få akkurat disse 2 3D skannet, henger sammen med at disse delene har en rekke dobbelt krummende flater som det er tidkrevende å gjenskape gjennom CAD tegning.

Vi er heldige og har fått tilbud om hjelp til å lage CAD tegninger av andre magnesiumsdeler som vi helt eller delvis mangler. Dette arbeidet er tidkrevende og vil bli gjort på frivillig basis, men er trolig den eneste mulige måten vi kan klare å få laget nye kopier av deler som nå er helt borte. Eksempler på slike deler er flygerens stikke, de fleste av instrumentpanelene, diverse hhydrauliske sylindrer m.m.

Vi har jobbet videre med å forberede oppstart av jobben med å spyle rene flyets sammenføyninger med varmt vann. Det meste av utstyret er nå på plass, vi får i skrivende stund lagt inn et ordentlig elektrisk anlegg og lys i Heinkel hallen, samt at vi har fått donert et stillas som vi kan bruke i arbeidet fremover.

Igjen ser vi at det er et lokalt næringsliv som villig støtter oss når vi ber om hjelp til konkrete problemstillinger.

Fotpedal fra neseseksjonen som vi skal få gjort en 3D skanning av

Fotpedal fra neseseksjonen som vi skal få gjort en 3D skanning av

Hydraulisk sylinder for operering av flap. Dette er en del som vi vil få hjelp til å få tegnet i CAD. Heldigvis har vi både bilder og sammenstillingstegninger til å hjelp i arbeidet med å få laget en ny maskineringstegning

Hydraulisk sylinder for operering av flap. Dette er en del som vi vil få hjelp til å få tegnet i CAD. Heldigvis har vi både bilder og sammenstillingstegninger til å hjelp i arbeidet med å få laget en ny maskineringstegning

2015.09.28

Vi har tidligere i sommer hatt gleden av å ha besøk av Torfinn Havn, prof II Dr. ing. materialteknologi /korrosjon. Formålet med besøket var å få innspill til en metode for forsvarlig fjerning av salt fra flyets mange sammenføyninger. Vi har her laget et sammendrag av den informasjonen vi fikk i dette møtet med Torfinn Havn

  • Korrosjon i et stykke materiale har ikke en smitteeffekt overfor et annet stykke materiale som er uskadet og rent.

  • Salt vil ikke lage bindinger med eller penetrere inn i materialelene i flyet.

    Salt vil heller ikke penetrere inn i aluminium. Men det vil kunne binde seg til aluminium gjennom korrosjonsprodukter på overflaten.

  • Salt vil trenge inn i sammenføyninger når et fly over tid ligger neddykket i sjøvann. Skal en fjerne saltet må det «drives» ut. Dette kan gjøres ved mekaniske metoder, f.eks. gjennom påtrykk av varmt vann under trykk innvendig mot sammenføyningene. Varmt vann øker løseligheten av salt i forhold til kaldt vann, og vil derfor øke fjerningen av salt.

  • Salt løses / tynnes enklest ved hjelp av vann.

    Stillestående ferskvann alene vil i en liten grad klare å drive salt ut fra sammenføyninger.

  • Korrosjon kan stanses dersom salt isoleres i fra å kunne ta til seg fuktighet fra omgivelsene.

  • En kan stanse korrosjon ved å redusere fuktinnholdet omgivelsen til mindre en 35- 40 % relativ fuktighet.

  • Salt vann som varmes opp blir mer og mer aggressivt mot aluminium. Oksygeninnholdet i saltvannet vil synke, men de kjemiske reaksjonene vil øke så mye at det i sum blir mer aggressivt. Dette er en sikker regel for temperaturer opp til 100 grader C.

  • Å blande et konserverende produkt, som f.eks. Lanolin sammen med salt, vil kunne redusere korrosjonshastigheten, men ikke stoppe korrosjon. Slike produkter vil heller ikke løse opp eller drive salt ut fra en sammenføyning. Skal konserverende produkter stanse korrosjon, må dette skje ved at disse fungerer som en barriere mellom salt og fukt i omgivelsene. Et produkt som f.eks. Lanolin vil hindre saltet i å tørke ut og derved å krystallisere seg.

2015.09.05

I sommer har vi hatt besøk av professor innenfor materialteknologi, Torfinn Havn. Vi utfordret han på om han kunne foreslå en for oss en realistisk måte å rengjøre flyet på. Vår forutsetningen for spørsmålet var at metoden måte kunne gjennomføres innenfor ressursmessig meget trange rammer, samt at vi ønsket å beholde mest mulig av flyets originalitet. Torfinn havns svar på utfordringen tok utgangspunkt i to kjensgjerninger; at det mellom sammenføyninger, som har ligget nesten 70 år i sjøvann, vil det ha trengt inn salt, samt at det må en aktiv driver til for å få fjernet dette igjen. Som en praktisk løsning foreslo han at vi skal forsøke å spyle saltet ut fra sammenføyningene igjen ved hjelp av varmt ferskvann.

Rent praktisk betyr dette at vi må få til å tilføre ferskvann direkte inn mellom sammenføyningene, m.a.o. vil det kreves en nøyaktighet nærmest det en tannlege har. Til dette vil det kreves spyledyser med meget liten åpning ( 0,4mm ), noe som heldigvis er handelsvare. Mange av de sammenføyningen har en utforming som muliggjør dette, samtidig som det ofte er en 0,2- 0,4 mm åpning mellom disse. Noen sammenføyninger vil nødvendigvis utgjøre en større utfordring.

Vi undersøker for tiden de praktiske sidene ved en slik vasking, og metoden er foreløpig på utredningsstadiet.

Samtidig med dette arbeider vi videre med andre ting. Vedlagt er det noen bilder av ting som er i den senere tid er blitt demontert / hentet opp fra vannbad rengjort

Detaljbilde av styrbord balanserorskrank
Detaljbilde av styrbord balanserorskrank

Vi gir ofte underdeler i et system unike nummer. Her en støtstang tilhørende en balanserorskrank
Vi gir ofte underdeler i et system unike nummer. Her en støtstang tilhørende en balanserorskrank
Linse med lysskjerm m.m. Utstyret har tilhørt et håndholdt fotoapparat.
Linse med lysskjerm m.m. Utstyret har tilhørt et håndholdt fotoapparat.
En kasse med diverse smådeler som Ernst har rengjort og preservert ila. sommeren.
En kasse med diverse smådeler som Ernst har rengjort og preservert ila. sommeren.

2015.03.01

Roar Henriksen har testet hvordan Sitronsyre kan fungere som kjemikalie i forbindelse med fjerning av rust i fra stålkomponenter. Ultralydvaskeren som ble brukt, er et mindre apparat som er kjøpt på Biltema. Dette apparatet har et svakt varmeelement, noe som gjør oppvarmingstiden lang. Varmt vann, til å blande ut Sitronsyre pulveret i, ble derfor hentet fra springen. En spiseskje Sitronsyre konsentrat ble blandet ut i 2- 3 liter vann, og så fylt i ultralydvaskeren.

Tre halvmåner, som tilhører flyets vingemutrer, ble først plassert opp i en mindre beholder fylt med Biltema kaldavfetting. Beholderen ble så satt ned i Sitronsyren i ultralydvaskeren. Her sto beholderen i 30 minutter, mens ultralydvaskeren var i drift.

Det er mulig og samtidig å ha flere typer materialer oppe i vaskeren. Dette kan være materialer som hver for seg krever forskjellige syrer / kjemikalier. Løsningen er å ha f.eks. vann i vaskerens bad. I dette badet kan en plassere, et eller flere, glass som inneholder ulike typer materialer og vaskekjemikalier. Metoden gir en stor samtidig fleksibilitet, samt at en ikke må tømme vaskerens beholder for å bytte til nytt kjemikalie.

Deler etter rensing i ultralydvasker med  sitronsyre oppi.

Deler etter rensing i ultralydvasker med sitronsyre oppi.

Etter å først å ha blitt kjørt i 30 minutter i kaldavfetting, ble halvmånene lagt direkte ned i Sitronsyren. Her lå delene mens ultralydvaskeren ble kjørt i 1 time. Temperatur i Sitronsyren steg i løpet av denne tiden fra ca. 50- til 80° c.

Halvmånene ble deretter tatt ut av Sitronsyre badet, og de siste restene fra vaskeprosessen ble børstet på stålbørste. Delene ble så påført Lanolin.

2015.02.10

Tor Arthur Andreasen har en omfattende erfaring med å ta vare på objekter som er hentet opp fra sjøvann. Etter å ha hatt ledelsen av arbeidet med å heve Heinkel He 115, har han også konservert noen deler som tilhører flyet.

Lagring av deler

Det er i dykkermiljøet en vanlig praksis å lagre sjøobjekter i glykol. Dette i påvente av at en kan begynne å arbeide med delene.

Det er deres erfaring at glykolen har en rekke nyttige egenskaper som gjør den godt anvendelig til denne typen bruk. Glykol har bl.a. kapillaregenskaper som er sammenlignbar med vann. Den vil derfor relativt raskt trekke inn i mellom sammenføyninger. Der bidrar den til å tynne ut eventuelle saltkonsentrasjoner. Glykol har en stor affinitet mot vann, men fordamper ikke. En redusert fordampning av fukt fra en sammenføyning, vil redusere en videre oppkonsentrering av eventuelle korrosive forbindelser. Over tid vil osmoseprosess gjøre at eventuelle salt eller syrekonsentrasjoner migrerer ut gjennom glykolen.

De har også gode erfaringer med at gjengeforbindelser som holdes fuktige ved hjelp av glykol, ikke setter seg fast. De har også gode erfaringer med lakkerte objekter, som har ligget flere år i glykol, uten at dette ser ut til å ha skadet lakken. Derimot har de erfart at noen at noen gummityper blir myke ved lagring i glykol.

Når delen er klar for videre arbeid vaskes glykolen enkelt bort ved hjelp av ferskvann.

Demontering av deler

Neste steg i en preservering er å demontere et objekt, så langt som det er praktisk mulig, uten å påføre dette skader.

Fjerning av korrosjonsprodukter

For å løse opp korrosjonsprodukter har de hatt som en en vanlig praksis å legge delene i en syre i ca. 15 minutter. Typen syre som er brukt er igjen avhengig av formen for korrosjonsprodukter som en ønsker å fjerne.

Er materialet aluminium bruker de ofte 85 % eddiksyre. Denne syren er dessverre svært illeluktende-, alternativt buker de en 30 % sitronsyreløsning.

Cooler cleaner er en snill rustløser. Den produseres av DPI, og består av ca. 30 % sitronsyre. Den brukes vanligvis i en 10- 50 % blanding.  En fordel med dette produktet kan være at den løser opp rusten slik at den ikke felles ut andre plasser, samt at materialet ikke ruster videre mens det ligger i syren, slik at metallet forblir blankt etter behandling.

Er det maling eller lakk som en ønsker å ta vare på, brukes ofte en 10 % oksalsyre. Dette er en snill syre som likevel fungerer godt ved fjerning av rust og diverse avleiringer.

Valget av syre vil også være avhengig av typen korrosjonsprodukter som en ønsker fjernet. Dersom en ønsker å fjerne kalk kan en velge en litt brutal behandling i en sterk syre, som f.eks. 50 % fosforsyre. Denne vil effektivt fjerne kalk, og vil vanligvis ikke skade metallet nevneverdig. Men det er viktig at en rett etter syre behandlingen er nøye med å vaske bort alle syrerester.

Til å vaske av syrerester etter behandlingen i syrebadet brukes det ofte i dykkermiljøet et produkt som heter Blue Gold. Dette er et produkt som er snilt mot aluminium.

Syrene som brukes er vannløselig og blander seg med korrosjonsprodukter.

Fjerning av salt

Etter at prosessen med å fjerne korrosjonsprodukter er ferdig, praktiserer de ofte å koke delene 1 time i vann. Dette for å bidra til å redusere mengden av restsalter som er igjen i materialet.

Fordamping av fukt

Etter at en er ferdig med syren er neste skritt å få fordampet det som måtte være av fukt i materialet. Dette gjøres ofte ved å varme delen opp til 120° celsius. I denne temperuren ligger delen i ca. 1 time.

Konserverende produkter

Siste skritt er å påføre delens flater et konserverende produkt. Her bruker dykkerne ofte bivoks, alternativt en våpenolje, Lanolin eller en annen olje med gode konserverende egenskaper.

Konservering av deler fra Heinkel He 115

Tor Arthur har konservert ferdig en Walther signalpistol og et skilt fra den ene vingeroten.

Signalpistol
Signalpistolen ferdig konservert

Signalpistolen ble først lagret i glykol, og deretter demontert og vasket i 85 % eddiksyre / 30 % sitronsyre. Delene ble så kokt i vann i ca. 1 time, og deretter tørket i en ovn i 120° c i 1 time.  Den ble til slutt satt inn med en våpenolje, og levert tilbake til Museet.

Skilt fra vingerot ferdig konservert
Skilt fra vingerot ferdig konservert

Skiltet fra vingeroten har en del korrosjonsskader. Først ble dette lagret i glykol. Det ble deretter lagt i en 85 % eddiksyre i ca. 15- 20 minutter for å få vasket vekk korrosjonsprodukter. For å redusere mengden av saltrester i materialet, ble det så kokt i vann i ca. 1 time. Skiltet ble deretter varmet opp til ca. 120° c i ca. 1 time for uttørking av restfuktighet. Til slutt ble det duppet i flytende bivoks, og levert tilbake til prosjektet.

Ned under kan du se et bilde av en aluminiumsdel som er renset med syre, kokt i ferskvann, tørket i 120 grader og siden konservert med flytende bivoks.

En aluminiumsdel som er hentet opp fra sjøen. Delen er renset med syre, kokt i ferskvann, tørket i 120 grader og siden konservert med flytende bivoks.

En aluminiumsdel som er hentet opp fra sjøen. Delen er renset med syre, kokt i ferskvann, tørket i 120 grader og siden konservert med flytende bivoks.

På det neste bildet vises en tilsvarende aluminiumsdel som den på bildet ovenfor. Denne delen har vært lagret tørt, og er ikke gitt den samme behandlingen som den tilsvarende delen på bildet ovenfor.

En aluminiumsdel tilsvarende den på forrige bilde. Denne delen har stått tørt i to år uten å ha blitt behandlet etter oven for nevnte konserverings prosess.

En aluminiumsdel tilsvarende den på forrige bilde. Denne delen har stått tørt i to år uten å ha blitt behandlet etter oven for nevnte konserverings prosess.