Heinkel 115 prosjektet har nådd en ny liten milepæl i det at senterseksjonen nå er blitt lagt på plass i den «jernsengen» som vi har bygget. Formålet med innretningen er at senterseksjonen skal ligge i denne mens det blir arbeidet med vinge og flottørfestene.
Vi er nå i gang med arbeidet med bygging og montering av jigger som skal hjelpe oss med å fiksere de 8 vinge festene når disse skal tilbake monteres på senterseksjonen.
Flyhistorisk Museum Sola er her for tiden et pågående og stort byggeprosjekt. I tillegg skal det i vår gamle utstillings hall gjøres en større omgruppering av flyene som vi har utstilt. Det høye aktivitetsnivået fører til et stort behov for frivillig innsats fra museets medlemmer. Dette påvirker også mengden av det arbeidet vi er i stand til å utføre på Heinkel He 115 prosjektet.
Likevel har Egil Thomsen i løpet av høsten rukket å lage et nytt pilotsete. Da flyet ble hevet i 2012, var fortsatt mye av det utstyret som trengtes for å kunne justere pilotens sittehøyde fortsatt intakt. I tillegg var den armerte platen bak og under setet i god stand. Selve pilot setet, med tilhørende ramme laget av aluminiums rør, var derimot helt borte.
Egil har rekonstruert rørrammen og deretter laget ny selve setepannen. Denne er poppet fast til rør rammen. Resultatet er blitt meget bra. Til å kunne heve og senke sittehøyden var sete arrangementet utstyrt med ett eget hydraulikk system. En håndpumpe var montert på siden av setet. Hydraulikk pumpen og noen av ventilene som har stått i systemet er fortsatt i god stand. Egil arbeider nå med å ferdig stille og montere sammen hele dette systemet. Vi er enda ikke klar til å kunne tilbake montere sete arrangementet i cockpit igjen. Dette vil derfor for en periode bli utstilt i museets utstilling.
Vi vil utover vinteren arbeide videre med å tilbake montere utstyr i cockpit og Kanzel. Dette er utstyr som vi tidligere har tatt ut ifra seksjonene for å kunne konservere dette
Senterseksjonen har korrosjonsskader i samtlige 8 vinge fester med tilhørende struktur. Det samme gjelder for alle de fire flottør festene. For å kunne arbeide med disse skadene må senterseksjonen plasseres opp i en «krybbe». I tillegg til «krybben» trenger vi jigger til å sikre at vi klarer å tilbake montert vingefestene i riktig posisjon. Riksantikvaren har gitt oss økonomisk støtte til å kunne bygge jigg med tilhørende «krybbe». Arbeidet med å bygge disse er nå godt i gang. Vi planlegger for å kunne starte arbeidet med å utbedre korrosjons skadene på senterseksjonen i løpet av 2024.
Museumstjenestene i Rogaland ved konservator Eirik Aarebrot har konservert flyets startbatterier for oss. Dette er to tolv volts syrebatterier som vi i 2012 fant bak i tunnelen i senterseksjonen. Batteriene var etter 70 år på fjordbunnen fortsatt i en brukbar stand. Vi har vedlagt noe av innholdet i rapportene som Eirik har laget etter at konserveringen var ferdig.
Konservering av batterier:
«Batteriene hadde kraftige avleiringer på overflaten som minnet om rust. Det var også noen hull og gjennomrustninger i stål kassene. Batteripolene og bly kontaktene på toppen av batteriet hadde en del hvite avleiringer og korrosjon. Toppen som var laget av bek hadde en del sprekker. Alle syremålerne, som er en del av korkene, hadde brukket av og falt ned i batteriene.
Korkene ble tatt av og batteriene ble skyllet ut med varmt vann.
Stålkassene ble skrapet ren for avleiringer ved hjelp av en skalpell. Det viste seg at tilstanden var mye bedre enn først antatt. Store deler av stålplaten hadde fremdeles sin fine opprinnelige sorte overflate. Det var imidlertid noen mindre huller som medfører at batteriene er utette. Disse ble tettet med Cosmoloid 80, som er en mikrokrystallinsk voks med smeltetemperatur på 80°C. Stålplatene ble forvarmet med en varmepistol og smeltet voks ble hellet inn i hullene.
Batteripolene med tilkoblingspunkter ble renset ved at avleiringene ble slått av med en liten hammer. Battericellene ble fylt opp med Fluidfilm Liquid A som er en tynn lanolinolje.
Følgende materialer er blitt brukt i forbindelse med konserveringen:
Cosmoloid H80 (Mikrokrystallinsk voks)
Fluidfilm Liquid A (Tynn lanolinolje)
Loctite Repair Extreme ( Lim brukt på korker og syremålerrør )»
Det er igjen tid for sommer og ferie. Det vil likevel bli jobbet litt med cockpit seksjonen i månedene som kommer. Da flyet ble hevet var flygerens sete helt bort korrodert. Heldigvis var alt av oppheng, braketter, armlener, mye av hydraulikk anlegget, samt den armerte platen fortsatt intakt. Sommerens prosjekt blir å lage en ny rørramme for setet.
Vi har i vår brukt tid på å tilbake montere utstyr som tidligere er blitt tatt ut ifra cockpit og neseseksjonene. Mye av dette er mindre detaljer som kontakter og brytere som ikke viser så godt igjen i det store bildet. Utpå høst siden regner vi med å være ferdig med denne tilbake monteringen. Vi vil da permanent montere sammen cockpit og neseseksjonene igjen. Det vil da fortsatt gjenstå noen store og gjennomgående systemer som må monteres inn i disse seksjonene.
Vi har vært en tur i Ungarn for å besøke to virksomheter der som kan være aktuelle for å hjelpe oss med arbeid på senterseksjonen.
Vi har i vinter og i vår flere ganger vært ute på fjorden for å lete etter de delene som ble igjen på fjordbunnen da flyet ble hevet. Letingen viser oss at delene fortsatt ligger der nede. Utfordringen er å få dykkere med rette kvalifikasjoner til å hente opp delene for oss.
En finer kopi av setet som vi skal bygge på nytt i aluminium. På bildet er ikke panserplaten montert.
Vi har flere ganger vært ute og lett etter gjenværende deler på fjordbunnen.
Vi har gjennom høsten og vinteren brukt mye tid på å gjennomgå senterseksjonen. Dette for å få en oversikt over hvilke korrosjonsskader som er på seksjonen. Svært mye av seksjonen er uskadd, men det er korrosjon på og i områder rundt viktige bærende deler i seksjonen. Dette er skader som det er nødvendig å utbedre. Typisk er det mest på vinge- og flottørfester med tilhørende strukturer det er nødvendig å gjøre inngrep på. Vi har nøye dokumentert skadene i form av arbeidsbeskrivelser og bilder.
Å utbedre skadene vil kreve et betydelig antall arbeidstimer. Vi vurderer nå flere alternativer for gjennomføring av dette arbeidet.
Et alternativ som vi vurderer, er å sette arbeidet ut til en ekstern part. Vi har derfor tatt opp igjen vår tidligere kontakt med International Aviation Museum Foundation. Deres virksomhet ble etablert i 1992 og verkstedet er lokalisert i Ungarn. Siden vi i mai 2013 hadde forrige eier på besøk, er virksomheten delt i to med forskjellige eiere. Virksomheten er, etter å ha vært involvert i flere tyske og norske restaurerings prosjekter, godt kjent med arbeid på tyske WW II fly. De har tidligere gjort arbeid for oss, da på Arado 96 motor cowlinger.
20 februar hadde vi igjen besøk fra International Aviation Museum Foundation. Denne gang var det Laszlo Juhasz and Ferenc Foldes som var på besøk for å ta senterseksjonen i nærmere øyensyn. Vi planlegger å avlegge dem en snarlig gjenvisitt når vi får ledig tid for en slik tur.
Vi har nå tatt cockpit seksjonen ut ifra utstillingen og inn på verkstedet. Dette fordi vi skal arbeide inne i cockpit for å forberede den på å bli koplet denne sammen med Kanzel . Før vi kan skru seksjonene sammen, er det fortsatt mye gjenstående arbeid med å montere inn utstyr i cockpit. Dette er deler som tidligere er blitt tatt ut for å bli konservert. Når delene igjen er på plass i flyet kan vi skru cockpit og Kanzel i sammen som en enhet. Med cockpit og Kanzel montert sammen som en enhet, kan vi montere inn noen systemer som er gjennomgående i fra fremme i Kanzel og helt bak til bakkant av cockpit. Den siste delen av arbeidet med å gjøre ferdig nesen vil være å skru på plass igjen alle vinduene fremme i Kanzel.
Det er fortsatt noen deler som etter hevingen har blitt igjen nede på bunnen av Hafrsfjord. De for oss viktigste delene er her glass kuppelen fremme i nesen, samt skyve vinduet over navigatørens sitteplass. Vi var i januar ute i fjorden med en ROV for å merke posisjonen for hvor delene lå ligger Dessverre var da siktforholdene helt nede ved bunnen svært dårlige. Letingen ble da gitt opp i påvente av bedre siktforhold på fjordbunnen. Arbeidet med å merke delene vil bli tatt opp igjen så snart som siktforholdene på fjordbunnen igjen gjør det mulig å arbeide der nede med en ROV.
Arbeidet med Heinkel He 115 har i det året som gikk vært påvirket av nødvendigheten av å få ferdigstilt andre prosjekter. Dette både av hensyn til plass på verkstedet, og av behovet for å kunne flytte rundt på ting før arbeidet på museets nybygg blir startet opp.
Det har likevel hele tiden pågått et kontinuerlig arbeid på He 115. Arbeidet med å konservere deler har fortsatt i samme form som tidligere.
Vi er nå kommet så langt i dette arbeidet at vi nå vil flytte fokus fra å konservere komponenter fra Kanzel og cockpit, til å tilbake montere disse delene i flyet. I første omgang vil vi prioritere deler som er tatt ut ifra Kanzel. Etter hvert som vi nå får mer plass rundt oss på verkstedet, vil vi også montere sammen igjen Kanzel og cockpit seksjonene.
Da flyet ble hevet i 2012 var den store kassetten, hvor i det var lagret 5 stk. M.G. 15 brillemagasiner, helt ødelagt. Heldigvis har vi bilder av de restene som var igjen av kassetten. Vi har også tre svarthvite bilder som viser deler av dette magasinet. Vi har også hatt nytte av en oversiktstegning som bl.a. viser denne kassetten. Etter mye godt tankearbeid, samt godt håndverk har vi nå igjen en kopi av en slik kassett. Denne er bygd på verkstedet og består også av noen gjenværende deler fra den originale kassetten. Den vil nå bli montert inn i Kanzel.
Heinkel He 115 prosjektet nærmer seg tiden for når vil trenge en ferdig renovert senterseksjon for å komme videre med prosjektet. Senterseksjonen er en stor og kompleks konstruksjon. Heldigvis har den ikke store skader etter oppholdet på fjordbunnen. Likevel er det korrosjonsskader som må utbedres. Det er også kompliserte sammenføyninger hvor i det er naglet i hop både stål og aluminium. Disse må åpnes både for rengjøring og for å forebygge videre korrosjon.
Senterseksjonen er flyets nav. På denne er alle flyets hoveddeler påhengt. Derfor må vi være sikre på vi ikke på et senere tidspunkt må demontere denne for å utbedre korrosjon. Vi skal nå vurdere flere løsninger for hvem som skal, og hvor arbeidet med senterseksjonen skal, utføres. Her er det tre hovedalternativer, enten å gjøre alt arbeidet, selv, gjøre arbeidet selv med hjelp av andre, eller å sette arbeidet ut til en ekstern kommersiell aktør.
Det har blitt arbeidet mye i vinter med å kartlegge hvordan senterseksjonen i detalj er bygget. Videre har vi skaffet oss et detaljert overblikk over hva som er nødvendig å gjøre av arbeid på seksjonen. Arbeidsomfanget er blitt brutt ned til mange forskjellige jobbpakker med tilhørende beskrivelse og foto dokumentasjon.
Før museets byggearbeider starter opp må vi skjære ut for tilgang gjennom betongveggene i hallen hvor senterseksjonen nå er lagret. Dette for å kunne kjøre senterseksjonen ut av lagerhallen.
Vi har i det siste arbeidet mest med å klargjøre for å flytte senterseksjonen ut ifra betonghallen og inn på verkstedet. Dette fordi vi skal begynne på arbeidet med å utbedre lokale korrosjonsskader i senterseksjonen. Disse skadene er i hovedsak lokalisert til områdene innenfor vinge, flottør og motorfester. Dette vil bli et tidkrevende arbeid. Er vi heldige slipper vi å måtte gjøre andre og mer inngripende arbeider på senterseksjonen. Ultralyd undersøkelser, som IKM Inspection AS har gjort for, oss viser at det heldigvis er lite korrosjon på de mest kompliserte delene av bærestrukturen i senterseksjonen.
Senterseksjonen vil ta opp mye plass inne på verkstedet. For å få frigjort denne plassen, har det blitt prioritert å arbeide med Caproni neseseksjon. Dette siste har selvsagt fått noen følger for fremdriften i arbeidet med He 115 cockpit og neseseksjon. Den første flyttingen av senterseksjonen inne i betonghallen er nå unnagjort. Planen videre er nå er å sage ut en fem meter bred åpning i vest- veggen på betong hallen. Gjennom denne skal vi så trille senterseksjonen. Når senterseksjonen er ute av betonghallen, må vi umiddelbart lukke igjen åpningen i murveggen. Prosessen med å sage ut hullet i betongen, flytte ut senterseksjonen og så lukke igjen hullet i betongveggen må skje i løpet av en og samme dag. Dette planlegger vi å gjøre i løpet av høsten.
Da vi hevet flyet fant vi fremme i Kanzel deler av et måleinstrument som vi ikke forsto bruken av. At dette var deler av en avdriftsmåler forsto vi, men vi var usikre på hvordan denne hadde vært montert i flyet. Avdriftsmåleren ble da gitt en midlertidig konservering og så lagt på lager. På styrbord side fremme i Kanzel er det en rektangulær luke. Bak denne luken fant vi rester av en magnesiums brakett og rester av en tøy mansjett. Vi forsto ikke hva denne luken og braketten var blitt brukt til. På bilder av Heinkel 115 vises denne luken, med få unntak, som stengt.
Så er vi heldige og blir kontaktet av Marc Bressan som er bosatt i Sveits. Marc Bressan har en meget solid kunnskap om og erfaring med tyske fly instrumenter. Han hadde selv restaurert og bygd opp en komplett avdriftsmåler. Marc tilbød oss å dele med oss sin omfattende kunnskap og dokumentasjon om He 115 Tribsgërete. Han sendte oss en mengde bilder som viste oss hvordan et komplett system skulle se ut og fungere.
Informasjonen vi fikk fra Marc viste oss at vi manglet veldig mye for selv å ha et komplett system for avdriftsmåling. Marc tilbød seg nå å ferdigstille og donere oss deler som han hadde til overs fra restaurering av sitt eget Tribsgërete. Med disse delene var vi nå i besittelse av et komplett system for avdriftsmåling. Avdriftsmåleren som vi fant i flyet i 2012 var bare midlertidig konservert og ikke åpnet opp for innvendig rengjøring og konservering. Marc åpnet denne for oss og gjorde en grundig innvendig konservering av måleren for. Dette anlegget for måling av avdrift, vil når det er ferdig montert i flyet vise disse godt igjen fremme i Kanzel. Vi er skylder Marc Bressan en veldig stor takk for den hjelpen har gitt prosjektet.
Dette utstyret, sammen med alt annet vi har funnet ombord, viser at det ble trengtes en meget godt utdannet besetning for at de skulle kunne betjene og dra nytte av alle flyets systemer.
De følgende bildene har vi i hovedsak fått i fra Marc Bressan:
Vi har siden i sommer arbeidet videre med å klargjøre Kanzel for å igjen å kunne montere denne sammen med cockpit seksjonen.
Det har underveis i dette arbeidet vært nødvendig å åpne opp noen få plate / ribbe sammenføyninger. Dette for å rengjøre disse for pågående korrosjon. For å sikre rørstrukturene mot videre innvendig korrosjon er det her blitt sprøytet inn Owatrol.
Det er også arbeidet mye med å konservere og å gjenoppbygge originale instrumenter og andre komponenter som brytere og elektriske komponenter. Mange av disse komponentene er nå tilbake montert i Kanzel.
Kabelgate for ledningsnettet var i løpet av tiden på fjordbunnen korrodert helt bort og det har derfor blitt laget en ny tilsvarende kabelgate.
Det er også blitt laget nye tre kassetter for oppbevaring av lyspatroner. Videre er det blitt gjort mye arbeid med å rengjøre og gjenoppbygge MG 15 brillemagasiner.
Vi er snart der hvor videre arbeid med Kanzel vil være avhengig at denne monteres sammen med cockpit seksjonen. Dette fordi det er flere store systemer som er gjennomgående fra Kanzel og bakover gjennom cockpit.
Parallelt med arbeidet med Kanzel har det blitt jobbet med å klargjøre senterseksjon for NDT undersøkelser av bærebjelkene. For å skaffe tilgang til å kunne måle bakre bærebjelker, er bakkant av senterseksjon blitt løst i fra hovedstrukturen.
IKM Inspection AS ga oss 11. oktober vederlagsfritt en ultralyd undersøkelse av bjelkene. Utrolig nok viste disse målingene ubetydelige variasjoner i material tykkelsene. Dette gir oss et godt håp for å kunne slippe å gjøre veldig store inngrep i senterseksjonen. Vi arbeider nå med å forberede for i løpet av 2022 å løfte senterseksjonen ut av betonghallen og inn på verkstedet.
Vi vil i denne posten vise frem noen bilder av de deler som nå er kommet på plass i cockpit.
Bak alt det som nå er montert i cockpit ligger mye arbeid som bildene ikke kan synnliggjøre. Dette gjelder både arbeid med elektriske komponenter, arbeid med instrumenter, samt arbeid med bilder og dokumentasjon.
I tillegg til arbeidet med cockpit og Kanzel er vi også begynt å forberede det som vi i årene fremover må gjøre med senterseksjonen.
Det er et bærende prinsipp at vi så langt som mulig skal nyttiggjøre alle de originale deler som vi fant i flyet da det ble hevet i 2012. Vi forsøker samtidig å så langt som mulig også å få ting til å fungere igjen.
Vi ønsker alle en en god sommer…
Det har siden sommeren 2020 blitt arbeidet med å lage et nytt instrument panel i cockpit. Av det originale panelet har vi bare en bit på noen cm2 størrelse. Denne biten har likevel gitt oss noe informasjon bl.a. hvilken farge panelet hadde da flyet havarerte.
Heldigvis fant vi da flyet ble hevet i 20212 alle de originale instrumentene som har stått i panelet. Det er i tidligere poster, på denne siden, blitt redegjort for arbeidet med å gjennoppbygge disse instrumentene. Tilstanden på disse var varierende, men i hovedsak er det likevel en meget høy grad av originalitet på de instrumentene som nå er montert inn i flygerens instrument panel. Unntaket er radio peilekompass og bensinmåler som ikke ble funnet i flyet i 2012.
