2015.02.10

Tor Arthur Andreasen har en omfattende erfaring med å ta vare på objekter som er hentet opp fra sjøvann. Etter å ha hatt ledelsen av arbeidet med å heve Heinkel He 115, har han også konservert noen deler som tilhører flyet.

Lagring av deler

Det er i dykkermiljøet en vanlig praksis å lagre sjøobjekter i glykol. Dette i påvente av at en kan begynne å arbeide med delene.

Det er deres erfaring at glykolen har en rekke nyttige egenskaper som gjør den godt anvendelig til denne typen bruk. Glykol har bl.a. kapillaregenskaper som er sammenlignbar med vann. Den vil derfor relativt raskt trekke inn i mellom sammenføyninger. Der bidrar den til å tynne ut eventuelle saltkonsentrasjoner. Glykol har en stor affinitet mot vann, men fordamper ikke. En redusert fordampning av fukt fra en sammenføyning, vil redusere en videre oppkonsentrering av eventuelle korrosive forbindelser. Over tid vil osmoseprosess gjøre at eventuelle salt eller syrekonsentrasjoner migrerer ut gjennom glykolen.

De har også gode erfaringer med at gjengeforbindelser som holdes fuktige ved hjelp av glykol, ikke setter seg fast. De har også gode erfaringer med lakkerte objekter, som har ligget flere år i glykol, uten at dette ser ut til å ha skadet lakken. Derimot har de erfart at noen at noen gummityper blir myke ved lagring i glykol.

Når delen er klar for videre arbeid vaskes glykolen enkelt bort ved hjelp av ferskvann.

Demontering av deler

Neste steg i en preservering er å demontere et objekt, så langt som det er praktisk mulig, uten å påføre dette skader.

Fjerning av korrosjonsprodukter

For å løse opp korrosjonsprodukter har de hatt som en en vanlig praksis å legge delene i en syre i ca. 15 minutter. Typen syre som er brukt er igjen avhengig av formen for korrosjonsprodukter som en ønsker å fjerne.

Er materialet aluminium bruker de ofte 85 % eddiksyre. Denne syren er dessverre svært illeluktende-, alternativt buker de en 30 % sitronsyreløsning.

Cooler cleaner er en snill rustløser. Den produseres av DPI, og består av ca. 30 % sitronsyre. Den brukes vanligvis i en 10- 50 % blanding.  En fordel med dette produktet kan være at den løser opp rusten slik at den ikke felles ut andre plasser, samt at materialet ikke ruster videre mens det ligger i syren, slik at metallet forblir blankt etter behandling.

Er det maling eller lakk som en ønsker å ta vare på, brukes ofte en 10 % oksalsyre. Dette er en snill syre som likevel fungerer godt ved fjerning av rust og diverse avleiringer.

Valget av syre vil også være avhengig av typen korrosjonsprodukter som en ønsker fjernet. Dersom en ønsker å fjerne kalk kan en velge en litt brutal behandling i en sterk syre, som f.eks. 50 % fosforsyre. Denne vil effektivt fjerne kalk, og vil vanligvis ikke skade metallet nevneverdig. Men det er viktig at en rett etter syre behandlingen er nøye med å vaske bort alle syrerester.

Til å vaske av syrerester etter behandlingen i syrebadet brukes det ofte i dykkermiljøet et produkt som heter Blue Gold. Dette er et produkt som er snilt mot aluminium.

Syrene som brukes er vannløselig og blander seg med korrosjonsprodukter.

Fjerning av salt

Etter at prosessen med å fjerne korrosjonsprodukter er ferdig, praktiserer de ofte å koke delene 1 time i vann. Dette for å bidra til å redusere mengden av restsalter som er igjen i materialet.

Fordamping av fukt

Etter at en er ferdig med syren er neste skritt å få fordampet det som måtte være av fukt i materialet. Dette gjøres ofte ved å varme delen opp til 120° celsius. I denne temperuren ligger delen i ca. 1 time.

Konserverende produkter

Siste skritt er å påføre delens flater et konserverende produkt. Her bruker dykkerne ofte bivoks, alternativt en våpenolje, Lanolin eller en annen olje med gode konserverende egenskaper.

Konservering av deler fra Heinkel He 115

Tor Arthur har konservert ferdig en Walther signalpistol og et skilt fra den ene vingeroten.

Signalpistol
Signalpistolen ferdig konservert

Signalpistolen ble først lagret i glykol, og deretter demontert og vasket i 85 % eddiksyre / 30 % sitronsyre. Delene ble så kokt i vann i ca. 1 time, og deretter tørket i en ovn i 120° c i 1 time.  Den ble til slutt satt inn med en våpenolje, og levert tilbake til Museet.

Skilt fra vingerot ferdig konservert
Skilt fra vingerot ferdig konservert

Skiltet fra vingeroten har en del korrosjonsskader. Først ble dette lagret i glykol. Det ble deretter lagt i en 85 % eddiksyre i ca. 15- 20 minutter for å få vasket vekk korrosjonsprodukter. For å redusere mengden av saltrester i materialet, ble det så kokt i vann i ca. 1 time. Skiltet ble deretter varmet opp til ca. 120° c i ca. 1 time for uttørking av restfuktighet. Til slutt ble det duppet i flytende bivoks, og levert tilbake til prosjektet.

Ned under kan du se et bilde av en aluminiumsdel som er renset med syre, kokt i ferskvann, tørket i 120 grader og siden konservert med flytende bivoks.

En aluminiumsdel som er hentet opp fra sjøen. Delen er renset med syre, kokt i ferskvann, tørket i 120 grader og siden konservert med flytende bivoks.

En aluminiumsdel som er hentet opp fra sjøen. Delen er renset med syre, kokt i ferskvann, tørket i 120 grader og siden konservert med flytende bivoks.

På det neste bildet vises en tilsvarende aluminiumsdel som den på bildet ovenfor. Denne delen har vært lagret tørt, og er ikke gitt den samme behandlingen som den tilsvarende delen på bildet ovenfor.

En aluminiumsdel tilsvarende den på forrige bilde. Denne delen har stått tørt i to år uten å ha blitt behandlet etter oven for nevnte konserverings prosess.

En aluminiumsdel tilsvarende den på forrige bilde. Denne delen har stått tørt i to år uten å ha blitt behandlet etter oven for nevnte konserverings prosess.

2015.01.29

Berge Haueland har demonstrert for oss hvor effektiv en fjerner rust og andre korrosjonsprodukter fra stål ved hjelp av en ultralydvasker.

Vi lot Berge teste metoden på to fjærer fra bomberommet. Disse ble renset i en tierratech MOT – 75 ultralydvasker.  Resultatet er imponerende, og viser at bruk av ultralydvaskere er en effektiv metode for fjerning av bl.a. rust fra stål.

Det er et bredt spekter av ultralydvaskere i bruk rundt om i industri og på verksteder, og det er ikke sikkert at det er nødvendig å bruke et så flott apparat, som det vi fikk teste. En utfordringen er om apparatet har plass til å ta imot de komponentene som en ønsker å rense. Videre er det i forskjellige apparatene en ulik effekt og frekvens på ultralydgenerator. Hva disse variablene faktisk betyr for et resultat, har vi på nåværende tidspunkt ikke erfaring til å kunne mene noe om.

Hvilken vaskekjemikalie som brukes er av stor betydning. Det er utviklet et bredt spekter av vaskekjemikalier til bruk for de forskjellige typer materialer og objekter. En bør nok være spesielt forsiktig i valget av vaskekjemikalie dersom en ønsker å rense aluminium og andre tilsvarende metaller.

Vaskemiddelet som ble brukt til rensing av fjærene var Alkaline deruster-HD. Ultralydbehandlingen pågikk i 30 minutter. Temperaturen i badet var 70° c. Etter at prosessen i ultralydvaskeren var ferdig, ble fjærene lagt i en vaskemaskin. Her lå de neddykket i Kraftvask i 30 minutter. Temperaturen her var 50° c. En slik vask etter rensingen i ultralydvaskeren er en viktig del av prosessen frem mot det resultatet vi fikk.

Etter at vi fikk fjærene tilbake lot vi disse ligge neddykket noen timer i Lanolin.

Fjærene før demontering fra bomberommet.

Fjærene før demontering fra bomberommet.

En av fjærene etter behandlingen i ultralydvasker

En av fjærene etter behandlingen i ultralydvasker

Vi har lånt følgende beskrivelse av teknikken fra den norske hjemmesiden; www.ultralydvasken.no:

«Rengjøring med hjelp av ultralyd er en velprøvd teknikk som har vært i bruk siden 60-tallet. Ultralydvasking har en overlegen effekt når det kommer til rengjøring på overflater som er vanskelig å komme til. Ved å bruke riktig vaskemiddel i kombinasjon med en ultralydvasker vil man kunne få fjernet smuss og uønskede partikler som ellers er umulig å vaske bort. Dessuten sparer man mye tid ved å bruke en ultralydvasker i motsetning til andre rengjøringsmetoder.

Ultralydvaskeren lager høyfrekvente lydbølger som lager kavitasjon i vaskemiddelet, som igjen gjør at det dannes små mikroskopiske vakuumbobler som imploderer under kraftig energiutvikling.

De mest vanlige frekvensområdene som benyttes i ultralydvaskere er 28khz og 40khz. Forskjellen er at 28khz lager større og mer “aggressive” vakuumbobler, mens 40khz lager mindre og “snillere” vakuumbobler. Ved rengjøring av store deler som f.eks. motordeler eller ved malingsfjerning, kan 28khz være riktig valg, mens 40khz er mer passende til rengjøring av f.eks. smykker, gull, optikk, osv.

Bruksområdene for en ultralydvasker er mange. Elektronikk, kretskort, finmekanikk, metaller, våpendeler, dyser, forgassere, motorblokker, topplokk, tatoveringsutstyr, tomhylser, malingssprøyter, smykker, gull, briller, optikk, linser, urverk, tannlegeutstyr, laboratorieutstyr, glassrør, musikkinstrumenter, boreutstyr, ladeluftkjølere, turboer, ventiler, osv. I kombinasjon med riktige kjemikalier kan en løse nye utfordringer.»

2014.11.16

Vi har i dag lagt til en link til et omfattende notat om dykkernes arbeid med å heve Heinkelen. Her kan du i detalj lese om hvordan denne omfattende og imponerende operasjonen ble gjennomført. Linken finner du under fanen Historie og berging. Du kan også åpne denne rapporten ved å bruke linken under bildet.

DSC_9103

 Link til rapport om hevingen av flyet;

Du vil få rapporten opp som et word format dokument som trolig vil legge seg som et ikon nede i skjermbildet.

2014.09.29

Heinkel 115 Prosjektet har ønsket å finne en arbeidseffektiv måte til å rengjøre overflater, og samtidig kunne ta vare på utstyr og lakkerte flater. Vi har tidligere gjort forsøk med å blåse overflater ved hjelp av tørris. Det har da vært en betydelig interesse, og et godt oppmøte fra fagmiljøene fra flere av de store museene i distriktet. Den erfaringen vi fikk, gjorde at styringsgruppen for Heinkel 115 Prosjektet ønsket å videreføre forsøket ved å rengjøre cockpit og neseseksjon innvendig ved hjelp av tørris. Det ble derfor tatt kontakt med et lokalt firma som har utstyr og kompetanse til et slikt arbeid.

Vi har denne uken hatt besøk av firmaet Blast- It fra Egersund. De har med sin erfaring, og et utstyr tilpasset oppgaven, arbeidet noen dager med å rengjøre cockpit seksjonen innvendig. Resultatet viser at blåsing med tørris fungerer godt til denne typen arbeid. Metoden gir også gode muligheter til å gjøre rent oppunder, mellom og bak steder med vanskelig tilkomst, som f.eks. ribber.

Det brukes en liten blåsepistol til arbeidet
Det brukes en liten blåsepistol til arbeidet

Har vises et felt, innemellom det brune, som rengjort med tørris
Har vises et felt, ved siden av det brune, som rengjort med tørris

DSC_9750

 

DSC_9741

2014.04.30 Fotodokumentasjon, referansepunkter, arkivering og lagring.

Dette var dagen for foto dokumentasjonen av hva som befant seg hvor innvendig i nese og cockpitseksjonen. Det er viktig at vi har sikret oss et solid fotomateriale av hvordan ting har sett ut, før demonteringen begynner. Vi fotograferer områdene fra spant til spant, fra bunnen til topp, og gjerne ned igjen, for å sikre oss at alle detaljer blir avbildet. For å sikre identifisering av hvor bildene er tatt, brukes Heinkel fabrikkens eget nummersystem for de forskjellige spantene. I dette systemet benevnes spantene, fra front av neseseksjonen og bak til skottet mot cockpit, med de romerske tallene I til V. Fra fremre skott, i cockpitseksjonen og bak til skottet mot senterseksjonen, brukes de arabiske tallene 1 til 6.

Bombesikterens hydrauliske åpne og lukkeventil for bombeluker. Ventilen er plassert på styrbord siden ved spant II.

Bombesikterens hydrauliske åpne og lukkeventil for bombeluker. Ventilen er plassert på styrbord siden ved spant II.

Alle deler skal før demontering i tillegg bli grundig fotografert slik at en senere kan finne tilbake til hvor de har vært plassert, og til hvordan de har vært montert. Plassering blir referert til hvilken side og hvilke(t) spant utstyret har vært montert på. Delene blir merket med unike tag nummer, før de registreres i et papir skjema.

Hendelen er plassert på styrbord side , mellom spantene IV- V, og ble brukt til å løse ut torpedoen

De blir så på ny grundig fotografert for å dokumentere både tilstand, og hvordan delen er bygget. Bildene blir så registrert i det samme papir skjemaet, og siden lagret med sporbarhet mot tag, spant og dato for demontering. Det hele blir så registrert i et Excel skjema for å sikre en overordnet sporbarhet i det hele.

Styrbord side mellom spantene 5- 6. En ser her bl.a. bakre del av mekanikken for starting av nødutpumping av drivstoff, nedre del av setestøtte og gjennomgang for varmluftsrør fra eksosmanifoil.

Styrbord side mellom spantene 5- 6. En ser her bl.a. bakre del av mekanikken for starting av nødutpumping av drivstoff, nedre del av setestøtte og gjennomgang for varmluftsrør fra eksosmanifoil.

Deler som tas ut blir lagret i et mindre vannkar i påvente av en grundig vurdering og konservering. Noen deler blir satt grundig inn med Lanolin og lagret tørt.

Konservering av kroppsrør og stabb

Sent på høsten 2013 blir haleseksjonen løftet ut av vannkaret og tatt inn på verkstedet for konservering. Jærmuseet har stilt konservator Eirik Aarebrot til disposisjon for denne store jobben. Med seg har han Roar Henriksen fra Venneforeningen. De arbeider i tiden frem til etter årsskiftet med innvendig og utvendig rengjøring. Da blir delene satt inn med Lanolin, og siden satt inn som en del av museets utstilling.

Haleseksjonen står nå i  utstillingen
Haleseksjonen står nå i utstillingen

Eirik Aarebrot laget i etterkant av arbeidet sin egen rapport som du kan lese ved å følge denne linken: Rapport om konservering av haleseksjon He 115