2015.01.29

Berge Haueland har demonstrert for oss hvor effektiv en fjerner rust og andre korrosjonsprodukter fra stål ved hjelp av en ultralydvasker.

Vi lot Berge teste metoden på to fjærer fra bomberommet. Disse ble renset i en tierratech MOT – 75 ultralydvasker.  Resultatet er imponerende, og viser at bruk av ultralydvaskere er en effektiv metode for fjerning av bl.a. rust fra stål.

Det er et bredt spekter av ultralydvaskere i bruk rundt om i industri og på verksteder, og det er ikke sikkert at det er nødvendig å bruke et så flott apparat, som det vi fikk teste. En utfordringen er om apparatet har plass til å ta imot de komponentene som en ønsker å rense. Videre er det i forskjellige apparatene en ulik effekt og frekvens på ultralydgenerator. Hva disse variablene faktisk betyr for et resultat, har vi på nåværende tidspunkt ikke erfaring til å kunne mene noe om.

Hvilken vaskekjemikalie som brukes er av stor betydning. Det er utviklet et bredt spekter av vaskekjemikalier til bruk for de forskjellige typer materialer og objekter. En bør nok være spesielt forsiktig i valget av vaskekjemikalie dersom en ønsker å rense aluminium og andre tilsvarende metaller.

Vaskemiddelet som ble brukt til rensing av fjærene var Alkaline deruster-HD. Ultralydbehandlingen pågikk i 30 minutter. Temperaturen i badet var 70° c. Etter at prosessen i ultralydvaskeren var ferdig, ble fjærene lagt i en vaskemaskin. Her lå de neddykket i Kraftvask i 30 minutter. Temperaturen her var 50° c. En slik vask etter rensingen i ultralydvaskeren er en viktig del av prosessen frem mot det resultatet vi fikk.

Etter at vi fikk fjærene tilbake lot vi disse ligge neddykket noen timer i Lanolin.

Fjærene før demontering fra bomberommet.

Fjærene før demontering fra bomberommet.

En av fjærene etter behandlingen i ultralydvasker

En av fjærene etter behandlingen i ultralydvasker

Vi har lånt følgende beskrivelse av teknikken fra den norske hjemmesiden; www.ultralydvasken.no:

«Rengjøring med hjelp av ultralyd er en velprøvd teknikk som har vært i bruk siden 60-tallet. Ultralydvasking har en overlegen effekt når det kommer til rengjøring på overflater som er vanskelig å komme til. Ved å bruke riktig vaskemiddel i kombinasjon med en ultralydvasker vil man kunne få fjernet smuss og uønskede partikler som ellers er umulig å vaske bort. Dessuten sparer man mye tid ved å bruke en ultralydvasker i motsetning til andre rengjøringsmetoder.

Ultralydvaskeren lager høyfrekvente lydbølger som lager kavitasjon i vaskemiddelet, som igjen gjør at det dannes små mikroskopiske vakuumbobler som imploderer under kraftig energiutvikling.

De mest vanlige frekvensområdene som benyttes i ultralydvaskere er 28khz og 40khz. Forskjellen er at 28khz lager større og mer “aggressive” vakuumbobler, mens 40khz lager mindre og “snillere” vakuumbobler. Ved rengjøring av store deler som f.eks. motordeler eller ved malingsfjerning, kan 28khz være riktig valg, mens 40khz er mer passende til rengjøring av f.eks. smykker, gull, optikk, osv.

Bruksområdene for en ultralydvasker er mange. Elektronikk, kretskort, finmekanikk, metaller, våpendeler, dyser, forgassere, motorblokker, topplokk, tatoveringsutstyr, tomhylser, malingssprøyter, smykker, gull, briller, optikk, linser, urverk, tannlegeutstyr, laboratorieutstyr, glassrør, musikkinstrumenter, boreutstyr, ladeluftkjølere, turboer, ventiler, osv. I kombinasjon med riktige kjemikalier kan en løse nye utfordringer.»

2014.11.16

Vi har i dag lagt til en link til et omfattende notat om dykkernes arbeid med å heve Heinkelen. Her kan du i detalj lese om hvordan denne omfattende og imponerende operasjonen ble gjennomført. Linken finner du under fanen Historie og berging. Du kan også åpne denne rapporten ved å bruke linken under bildet.

DSC_9103

 Link til rapport om hevingen av flyet;

Du vil få rapporten opp som et word format dokument som trolig vil legge seg som et ikon nede i skjermbildet.

2014.09.29

Heinkel 115 Prosjektet har ønsket å finne en arbeidseffektiv måte til å rengjøre overflater, og samtidig kunne ta vare på utstyr og lakkerte flater. Vi har tidligere gjort forsøk med å blåse overflater ved hjelp av tørris. Det har da vært en betydelig interesse, og et godt oppmøte fra fagmiljøene fra flere av de store museene i distriktet. Den erfaringen vi fikk, gjorde at styringsgruppen for Heinkel 115 Prosjektet ønsket å videreføre forsøket ved å rengjøre cockpit og neseseksjon innvendig ved hjelp av tørris. Det ble derfor tatt kontakt med et lokalt firma som har utstyr og kompetanse til et slikt arbeid.

Vi har denne uken hatt besøk av firmaet Blast- It fra Egersund. De har med sin erfaring, og et utstyr tilpasset oppgaven, arbeidet noen dager med å rengjøre cockpit seksjonen innvendig. Resultatet viser at blåsing med tørris fungerer godt til denne typen arbeid. Metoden gir også gode muligheter til å gjøre rent oppunder, mellom og bak steder med vanskelig tilkomst, som f.eks. ribber.

Det brukes en liten blåsepistol til arbeidet
Det brukes en liten blåsepistol til arbeidet

Har vises et felt, innemellom det brune, som rengjort med tørris
Har vises et felt, ved siden av det brune, som rengjort med tørris

DSC_9750

 

DSC_9741

2014.04.30 Fotodokumentasjon, referansepunkter, arkivering og lagring.

Dette var dagen for foto dokumentasjonen av hva som befant seg hvor innvendig i nese og cockpitseksjonen. Det er viktig at vi har sikret oss et solid fotomateriale av hvordan ting har sett ut, før demonteringen begynner. Vi fotograferer områdene fra spant til spant, fra bunnen til topp, og gjerne ned igjen, for å sikre oss at alle detaljer blir avbildet. For å sikre identifisering av hvor bildene er tatt, brukes Heinkel fabrikkens eget nummersystem for de forskjellige spantene. I dette systemet benevnes spantene, fra front av neseseksjonen og bak til skottet mot cockpit, med de romerske tallene I til V. Fra fremre skott, i cockpitseksjonen og bak til skottet mot senterseksjonen, brukes de arabiske tallene 1 til 6.

Bombesikterens hydrauliske åpne og lukkeventil for bombeluker. Ventilen er plassert på styrbord siden ved spant II.

Bombesikterens hydrauliske åpne og lukkeventil for bombeluker. Ventilen er plassert på styrbord siden ved spant II.

Alle deler skal før demontering i tillegg bli grundig fotografert slik at en senere kan finne tilbake til hvor de har vært plassert, og til hvordan de har vært montert. Plassering blir referert til hvilken side og hvilke(t) spant utstyret har vært montert på. Delene blir merket med unike tag nummer, før de registreres i et papir skjema.

Hendelen er plassert på styrbord side , mellom spantene IV- V, og ble brukt til å løse ut torpedoen

De blir så på ny grundig fotografert for å dokumentere både tilstand, og hvordan delen er bygget. Bildene blir så registrert i det samme papir skjemaet, og siden lagret med sporbarhet mot tag, spant og dato for demontering. Det hele blir så registrert i et Excel skjema for å sikre en overordnet sporbarhet i det hele.

Styrbord side mellom spantene 5- 6. En ser her bl.a. bakre del av mekanikken for starting av nødutpumping av drivstoff, nedre del av setestøtte og gjennomgang for varmluftsrør fra eksosmanifoil.

Styrbord side mellom spantene 5- 6. En ser her bl.a. bakre del av mekanikken for starting av nødutpumping av drivstoff, nedre del av setestøtte og gjennomgang for varmluftsrør fra eksosmanifoil.

Deler som tas ut blir lagret i et mindre vannkar i påvente av en grundig vurdering og konservering. Noen deler blir satt grundig inn med Lanolin og lagret tørt.

Konservering av kroppsrør og stabb

Sent på høsten 2013 blir haleseksjonen løftet ut av vannkaret og tatt inn på verkstedet for konservering. Jærmuseet har stilt konservator Eirik Aarebrot til disposisjon for denne store jobben. Med seg har han Roar Henriksen fra Venneforeningen. De arbeider i tiden frem til etter årsskiftet med innvendig og utvendig rengjøring. Da blir delene satt inn med Lanolin, og siden satt inn som en del av museets utstilling.

Haleseksjonen står nå i  utstillingen
Haleseksjonen står nå i utstillingen

Eirik Aarebrot laget i etterkant av arbeidet sin egen rapport som du kan lese ved å følge denne linken: Rapport om konservering av haleseksjon He 115