Arbeidet på senterseksjonen er nå kommet godt i gang. Vi har nå gjort gode erfaringer med hvordan vinge- flottør og motorfester kan demonteres uten å gjøre store inngrep i flyets originalitet. Vi har også sett at sammenføyninger som er blitt åpnet er rene for salt og korrosjon. Der hvor vi venter å finne korrosjon, finner vi også korrosjon.
Det er forventet at salt vil ha migrert inn i sammenføyninger gjennom de 70 årene flyet har ligget på bunnen av Hafrsfjord. Hvorfor dette synes å ha skjedd i en mindre grad enn forventet, har vi foreløpig ikke en sikker forklaring på. Det er rester langs sammenføyningenes ytterkanter som kan tyde på at det har blitt brukt en tetningsmasse under monteringen av flyet. Vi avventer svar fra laboratorier som skal gjøre tester på dette stoffet.
En av mange sammenføyningene som er blitt åpnet og som er uten salter og korrosjon.
Erfaringene vi så langt har gjort vil mest trolig føre til at inngrepene på senterseksjonen vi bli betydelig mindre enn hva vi fra starten av regnet med. Dette er svært gledelig både med tanke på fremdriften i arbeidet på flyet, og med tanke på hvilke inngrep som må gjøres for å utbedre korrosjonen på senterseksjonen.
Arbeidsmiljøet for de som arbeider med senterseksjonen er utfordrende. Dette har to årsaker. Tilkomsten på de stedene på seksjonen hvor vi jobber kan være vanskelig og svært ubekvem. I tillegg er lokalet hvor arbeidet pågår en svært kald arbeidsplass.
Bjørn Magnussen på vei inn i et av de trange rommene i seksjonen hvor i vi arbeider.
De som frivillig arbeider med senterseksjonen, er alle over sin første ungdom. Et vanskelig arbeidsmiljø er derfor en stor utfordring for fremdriften i arbeidet med flyet.
Det som det kan gjøres for å forbedre arbeidsmiljøet, er å heve temperaturen i lokalet. For å få til dette må det elektriske anlegget i betonghallen forsterkes. Vi trenger mer strøm for å kunne varme opp lokalet noen få grader.
Styret i Flyhistorisk Museum Sola har derfor startet en innsamlings aksjon for å finansiere en utbedring av det elektriske anlegget i lokalet.
Høsten 2024 har vært en periode hvor det har skjedd mye. Vi har nå flere samtidig pågående aktiviteter med god fremdrift.
Det har blitt jobbet godt med å tilbake montere deler som i 2014 ble tatt ut ifra nese- og cockpit seksjonene. Mye arbeid gjenstår, men vi nærmer oss det punkt hvor det vi har av originalt utstyr er på plass i de to seksjonene. Det gjenstår å gjenoppbygge flyets styre kolonne, samt systemet for høyderors trim. Heldigvis har vi deler igjen av disse to komponentene som vi kan brukes i dette arbeidet. Pilotens sete er ferdig gjenoppbygd ut av gjenværende originale deler, og står nå klar for tilbake montering i cockpit. Det arbeides nå med å gjenoppbygge det som var av hydraulikk anlegg i nese- og cockpit. Dette gjøres med å kombinere bruk av det vi har av originale rør og koplinger med å lage nytt det som mangler.
Flap ventilen er original mens røropplegget må bygges nytt Egil Thomsen tryller stadig frem nye imponerende detaljer ut av både originalt og nytt utstyr
Vi er nå endelig kommet i gang med arbeidet med å utbedre korrosjons skadene på senterseksjonens motor, flottør- og vinge fester. I forkant av dette arbeidet har vi brukt tid på å bygge en `seng` hvor på seksjonen skal ligge mens utbedringene pågår. Vi har bygget jigger for å sikre at vingefestene blir montert tilbake i rett posisjon. Disse er bygget slik at et av de fire vinge festene kan blir løsnet, mens de tre andre holder konstruksjonen stabilt i posisjon. Det er bygget en jigg til hver til sin ende av senterseksjonen. Store krav til jiggenes nøyaktighet gjorde at det har kostet oss mye tid og arbeid å bygge dem.
Kjell Sivertsen sjekker for mulige spenninger og feil i jiggenDetaljer fra en av jiggene
Vi har nå boret løs og tatt ut det første av åtte vinge fester.
Kjell Siverttsen i ferd med å trekke ut det første av åtte vingefesterBjørn Magnussen i gang med å bore ut nagler inne i det trange romet innenfor vingefesteneHarald Øverland i gang med å dore ut nagler
Vingefestet som er blitt demontert ble lagt i et elektrolysebad i to døgn. Resultatet av denne behandlingen er svært god.
Vinge festet rett etter demonteringVinge festet etter to døgn i et elektrolysebad.
Underveis i arbeidet har vi gjort oss flere erfaringer. Vi har funnet korrosjon der hvor vi forventet at det skulle være korrosjon. Samtidig har vi åpnet mellom tett sammen naglete plater hvor sammenføyningene er helt uskadde. Vi kan enda ikke si sikkert hva som forklarer fraværet av salt og korrosjon i disse sammenføyningene. Mest trolig er forklaringen tre delt.
Det er brukt aluminium som er sjøvanns bestandig.
Overflate behandlingen har hatt en høy kvalitet.
Platene har blitt påført en `flytende` tetningsmasse før de ble naglet i sammen
Dette siste kan har gitt en tett sammenføyning som har klart å motstå 70 års eksponering mot sjøvann. Forklaringen kan også være annerledes og tilstanden i andre sammenføyninger trenger ikke å være like god.
Vi håper at vi skal kunne konservere store deler av senterseksjonen uten å måtte åpne et stort antall plate sammenføyninger. Derfor er det startet en utredning i regi av Museums Spesialistene. Dette er et kompetansesenter som leverer råd og tjenester til en rekke museer i regionen. Studien vil ha det som mål å finne en best mulig metode å forebygge at det skal kunne utvikle seg korrosjon i sammenføyninger. Senterseksjonen består av et høyt antall sammen naglede plate sammenføyninger. Disse har i 70 år ligget neddykket i saltvann. En må forutsette at kapillar krefter har fått salt til å migrere inn i disse. Store deler av senterseksjonen har få synlige spor av korrosjon. Lykkes vi i vårt mål, kan dette, sett i verdens målestokk, være en spesiell måte å ta vare på originaliteten i et sjøvrak.
Arbeidet med senterseksjonen utføres i det som opprinnelig var bassenget hvor flyet de to første årene ble lagret flyet neddykket i ferskvann. Nå som det er vinter fungerer betong konstruksjonen som en kulde akkumulator. Dette sammen med en luft avfuktet atmosfære gir et krevende arbeidsmiljø.
Betong hallen er ofte en veldig kald arbeidsplass og god bekledning er helt nødvendig
Vinteren og våren 2024 har nesten alt arbeid på Flyhistorisk Museum Sola vært konsentrert rundt arbeidet med å ferdigstille de nye utstillingene. Museet har fått bygget en ny stor utstillingshall, samt et nytt bygg som skal ivareta behovet for en ordentlig resepsjon med kafeteria og toalett fasiliteter. Det har for museet vært en meget arbeidskrevende prosess å flytte rundt på fly og annet som tilhører utstillingene. Alt arbeidet er gjort i form av frivillig innsats fra museets medlemmer.
Arbeidet med utstillingene har i en stor grad gått på bekostning av arbeidet med restaureringsprosjektene. Dette gjelder også for Heinkel 115 prosjektet. Derfor har lite nytt skjedd denne våren med arbeidet vi planlegger å gjøre på senterseksjonen. Likevel har det pågått et kontinuerlig arbeid med å tilbake montere komponenter i cockpit og Kanzel. Det har og blitt arbeidet med å konservere deler som vi ikke har rukket å gjøre klar for videre bruk.
Vi vil etter sommerferien igjen starte opp arbeidet på senterseksjonen.
Vi har i mai måned hatt gleden av to besøk av langveis reisende.
Jeff Nelson, sammen med venner fra både USA og Tyskland, besøkte 4 mai museet for å se Heinkel 115. Jeff donerte museet en rekke flotte og verdifulle presanger. Vi er både imponert av og ydmyke for det faktum at noen vil gi oss en så stor oppmerksomhet som det er å reise så langt for å besøke oss.
31. mai var det Andrew Frauenfelder som sammen med ektefelle besøkte oss for å se på flyet. Ekteparet er bosatt i USA. Andrew besitter en omfattende kunnskap om historien og bruken av Heinkel 115.
Vi arbeider med å bygge en jigg som skal hjelpe oss til å få til en korrekt tilbakemontert vingefestene Jeff Nelson med venner fra USA og Tyskland besøkte oss 3. mai Jeff Nelson donerte museet denne flotte og vedifulle tremodellen av en He 115. Modellen er bygget en gang i løpet av WW III tillegg til tremodellen forærte Jeff Nelson oss også en stor mengde med for oss ukjente bilder som vi vil kunne ha stor nytte av i det videre arbeidet med Heinkel He 115 prosjektet.Andrew Frauenfelder og hans kone besøkte oss 30. mai
Heinkel 115 prosjektet har nådd en ny liten milepæl i det at senterseksjonen nå er blitt lagt på plass i den «jernsengen» som vi har bygget. Formålet med innretningen er at senterseksjonen skal ligge i denne mens det blir arbeidet med vinge og flottørfestene.
“Jernsengen” er bygget slik at vi indivuelt kan justere 12 trykkpunkter opp mot vingebjelkeneBjørn Magnussen og Harald Øverland i gang med å plassere “sengen” under senterseksjonen.Kjell Sivertsen her igang med å finjustere vinkler i forbindelse med byggingen av “jernsengen”Kjell Sivertsen kontrollerer vinkelen før videre sveising. Det var viktig at alle vinkler ble riktige da toppen av vingebjelkene, som seksjonen skal hvile imot, bare er 40 mm brede.
Vi er nå i gang med arbeidet med bygging og montering av jigger som skal hjelpe oss med å fiksere de 8 vinge festene når disse skal tilbake monteres på senterseksjonen.
Prøvemontering av deler til jigg for vingefesterDet gjenstår enda mye arbeid på jiggene før vi kan begynne på arbeidet med vinge festene.
Flyhistorisk Museum Sola er her for tiden et pågående og stort byggeprosjekt. I tillegg skal det i vår gamle utstillings hall gjøres en større omgruppering av flyene som vi har utstilt. Det høye aktivitetsnivået fører til et stort behov for frivillig innsats fra museets medlemmer. Dette påvirker også mengden av det arbeidet vi er i stand til å utføre på Heinkel He 115 prosjektet.
Likevel har Egil Thomsen i løpet av høsten rukket å lage et nytt pilotsete. Da flyet ble hevet i 2012, var fortsatt mye av det utstyret som trengtes for å kunne justere pilotens sittehøyde fortsatt intakt. I tillegg var den armerte platen bak og under setet i god stand. Selve pilot setet, med tilhørende ramme laget av aluminiums rør, var derimot helt borte.
Armeringsplate og tilbehør for høydejustering av sete slik dette ble funnet ved heving av flyet i 2012Armeringsplate og tilbehør for høydejustering av setet slik dette ble funnet i da flyet ble hevet i 2012
Egil har rekonstruert rørrammen og deretter laget ny selve setepannen. Denne er poppet fast til rør rammen. Resultatet er blitt meget bra. Til å kunne heve og senke sittehøyden var sete arrangementet utstyrt med ett eget hydraulikk system. En håndpumpe var montert på siden av setet. Hydraulikk pumpen og noen av ventilene som har stått i systemet er fortsatt i god stand. Egil arbeider nå med å ferdig stille og montere sammen hele dette systemet. Vi er enda ikke klar til å kunne tilbake montere sete arrangementet i cockpit igjen. Dette vil derfor for en periode bli utstilt i museets utstilling.
Egil Thomsen har laget ny rørramme og setepanne til erstatning for pilotsetet som var helt ødelagtDet nye pilotsetet. Det originale sete var helt ødelagt etter å ha ligget 70 år på fjordbunnen.Pilotens sete. Museets Arado 96 kan ses i bakgrunnen.Egil har overhalt mekanismen som ble brukt til å låse pilotens sete høyde.Hydraulikk pumpen som var en del av systemet til å kunne heve og senke pilotens sitte høydeNoe av utstyr som inngår i systemet for å kunne heve og senke pilotens sitte høyde.Prøve montering av noe av anlegget som ble brukt til å høyde justere pilotens sete.
Vi vil utover vinteren arbeide videre med å tilbake montere utstyr i cockpit og Kanzel. Dette er utstyr som vi tidligere har tatt ut ifra seksjonene for å kunne konservere dette
Senterseksjonen har korrosjonsskader i samtlige 8 vinge fester med tilhørende struktur. Det samme gjelder for alle de fire flottør festene. For å kunne arbeide med disse skadene må senterseksjonen plasseres opp i en «krybbe». I tillegg til «krybben» trenger vi jigger til å sikre at vi klarer å tilbake montert vingefestene i riktig posisjon. Riksantikvaren har gitt oss økonomisk støtte til å kunne bygge jigg med tilhørende «krybbe». Arbeidet med å bygge disse er nå godt i gang. Vi planlegger for å kunne starte arbeidet med å utbedre korrosjons skadene på senterseksjonen i løpet av 2024.
Senterseksjonen sammen med deler av den krybben som seksjonen skal settes i mens arbeidet pågår.
Museumstjenestene i Rogaland ved konservator Eirik Aarebrot har konservert flyets startbatterier for oss. Dette er to tolv volts syrebatterier som vi i 2012 fant bak i tunnelen i senterseksjonen. Batteriene var etter 70 år på fjordbunnen fortsatt i en brukbar stand. Vi har vedlagt noe av innholdet i rapportene som Eirik har laget etter at konserveringen var ferdig.
Konservering av batterier:
«Batteriene hadde kraftige avleiringer på overflaten som minnet om rust. Det var også noen hull og gjennomrustninger i stål kassene. Batteripolene og bly kontaktene på toppen av batteriet hadde en del hvite avleiringer og korrosjon. Toppen som var laget av bek hadde en del sprekker. Alle syremålerne, som er en del av korkene, hadde brukket av og falt ned i batteriene.
Korkene ble tatt av og batteriene ble skyllet ut med varmt vann.
Stålkassene ble skrapet ren for avleiringer ved hjelp av en skalpell. Det viste seg at tilstanden var mye bedre enn først antatt. Store deler av stålplaten hadde fremdeles sin fine opprinnelige sorte overflate. Det var imidlertid noen mindre huller som medfører at batteriene er utette. Disse ble tettet med Cosmoloid 80, som er en mikrokrystallinsk voks med smeltetemperatur på 80°C. Stålplatene ble forvarmet med en varmepistol og smeltet voks ble hellet inn i hullene.
Batteripolene med tilkoblingspunkter ble renset ved at avleiringene ble slått av med en liten hammer. Battericellene ble fylt opp med Fluidfilm Liquid A som er en tynn lanolinolje.
Følgende materialer er blitt brukt i forbindelse med konserveringen:
Cosmoloid H80 (Mikrokrystallinsk voks)
Fluidfilm Liquid A (Tynn lanolinolje)
Loctite Repair Extreme ( Lim brukt på korker og syremålerrør )»
Startbatteri før konserveringStart batteri etter konserveringEt av to startbatterier etter konserveringEt av startbatteriene etter konservering hos Museums Spesialistene.
Det er igjen tid for sommer og ferie. Det vil likevel bli jobbet litt med cockpit seksjonen i månedene som kommer. Da flyet ble hevet var flygerens sete helt bort korrodert. Heldigvis var alt av oppheng, braketter, armlener, mye av hydraulikk anlegget, samt den armerte platen fortsatt intakt. Sommerens prosjekt blir å lage en ny rørramme for setet.
Vi har i vår brukt tid på å tilbake montere utstyr som tidligere er blitt tatt ut ifra cockpit og neseseksjonene. Mye av dette er mindre detaljer som kontakter og brytere som ikke viser så godt igjen i det store bildet. Utpå høst siden regner vi med å være ferdig med denne tilbake monteringen. Vi vil da permanent montere sammen cockpit og neseseksjonene igjen. Det vil da fortsatt gjenstå noen store og gjennomgående systemer som må monteres inn i disse seksjonene.
Vi har vært en tur i Ungarn for å besøke to virksomheter der som kan være aktuelle for å hjelpe oss med arbeid på senterseksjonen.
Vi har i vinter og i vår flere ganger vært ute på fjorden for å lete etter de delene som ble igjen på fjordbunnen da flyet ble hevet. Letingen viser oss at delene fortsatt ligger der nede. Utfordringen er å få dykkere med rette kvalifikasjoner til å hente opp delene for oss.
En finer kopi av setet som vi skal bygge på nytt i aluminium. På bildet er ikke panserplaten montert.
Vi har flere ganger vært ute og lett etter gjenværende deler på fjordbunnen.
Vi har gjennom høsten og vinteren brukt mye tid på å gjennomgå senterseksjonen. Dette for å få en oversikt over hvilke korrosjonsskader som er på seksjonen. Svært mye av seksjonen er uskadd, men det er korrosjon på og i områder rundt viktige bærende deler i seksjonen. Dette er skader som det er nødvendig å utbedre. Typisk er det mest på vinge- og flottørfester med tilhørende strukturer det er nødvendig å gjøre inngrep på. Vi har nøye dokumentert skadene i form av arbeidsbeskrivelser og bilder.
Å utbedre skadene vil kreve et betydelig antall arbeidstimer. Vi vurderer nå flere alternativer for gjennomføring av dette arbeidet.
Et alternativ som vi vurderer, er å sette arbeidet ut til en ekstern part. Vi har derfor tatt opp igjen vår tidligere kontakt med International Aviation Museum Foundation. Deres virksomhet ble etablert i 1992 og verkstedet er lokalisert i Ungarn. Siden vi i mai 2013 hadde forrige eier på besøk, er virksomheten delt i to med forskjellige eiere. Virksomheten er, etter å ha vært involvert i flere tyske og norske restaurerings prosjekter, godt kjent med arbeid på tyske WW II fly. De har tidligere gjort arbeid for oss, da på Arado 96 motor cowlinger.
20 februar hadde vi igjen besøk fra International Aviation Museum Foundation. Denne gang var det Laszlo Juhasz and Ferenc Foldes som var på besøk for å ta senterseksjonen i nærmere øyensyn. Vi planlegger å avlegge dem en snarlig gjenvisitt når vi får ledig tid for en slik tur.
Laszlo Juhasz ( til venstre ) og Ferenc Foldes International Aviation Museum Foundation på besøk.
Vi har nå tatt cockpit seksjonen ut ifra utstillingen og inn på verkstedet. Dette fordi vi skal arbeide inne i cockpit for å forberede den på å bli koplet denne sammen med Kanzel . Før vi kan skru seksjonene sammen, er det fortsatt mye gjenstående arbeid med å montere inn utstyr i cockpit. Dette er deler som tidligere er blitt tatt ut for å bli konservert. Når delene igjen er på plass i flyet kan vi skru cockpit og Kanzel i sammen som en enhet. Med cockpit og Kanzel montert sammen som en enhet, kan vi montere inn noen systemer som er gjennomgående i fra fremme i Kanzel og helt bak til bakkant av cockpit. Den siste delen av arbeidet med å gjøre ferdig nesen vil være å skru på plass igjen alle vinduene fremme i Kanzel.
Cockpit og Kanzel side om side på verkstedet.
Det er fortsatt noen deler som etter hevingen har blitt igjen nede på bunnen av Hafrsfjord. De for oss viktigste delene er her glass kuppelen fremme i nesen, samt skyve vinduet over navigatørens sitteplass. Vi var i januar ute i fjorden med en ROV for å merke posisjonen for hvor delene lå ligger Dessverre var da siktforholdene helt nede ved bunnen svært dårlige. Letingen ble da gitt opp i påvente av bedre siktforhold på fjordbunnen. Arbeidet med å merke delene vil bli tatt opp igjen så snart som siktforholdene på fjordbunnen igjen gjør det mulig å arbeide der nede med en ROV.
ROV ligger klar for sjøsetting.Tor Arthur Andreasen ( t.v ) og Per Øhman klargjører for sjøsetting av ROV ROV på vei ned mot fjordbunnen.
Arbeidet med Heinkel He 115 har i det året som gikk vært påvirket av nødvendigheten av å få ferdigstilt andre prosjekter. Dette både av hensyn til plass på verkstedet, og av behovet for å kunne flytte rundt på ting før arbeidet på museets nybygg blir startet opp.
Det har likevel hele tiden pågått et kontinuerlig arbeid på He 115. Arbeidet med å konservere deler har fortsatt i samme form som tidligere.
Vi er nå kommet så langt i dette arbeidet at vi nå vil flytte fokus fra å konservere komponenter fra Kanzel og cockpit, til å tilbake montere disse delene i flyet. I første omgang vil vi prioritere deler som er tatt ut ifra Kanzel. Etter hvert som vi nå får mer plass rundt oss på verkstedet, vil vi også montere sammen igjen Kanzel og cockpit seksjonene.
Da flyet ble hevet i 2012 var den store kassetten, hvor i det var lagret 5 stk. M.G. 15 brillemagasiner, helt ødelagt. Heldigvis har vi bilder av de restene som var igjen av kassetten. Vi har også tre svarthvite bilder som viser deler av dette magasinet. Vi har også hatt nytte av en oversiktstegning som bl.a. viser denne kassetten. Etter mye godt tankearbeid, samt godt håndverk har vi nå igjen en kopi av en slik kassett. Denne er bygd på verkstedet og består også av noen gjenværende deler fra den originale kassetten. Den vil nå bli montert inn i Kanzel.
Heinkel He 115 prosjektet nærmer seg tiden for når vil trenge en ferdig renovert senterseksjon for å komme videre med prosjektet. Senterseksjonen er en stor og kompleks konstruksjon. Heldigvis har den ikke store skader etter oppholdet på fjordbunnen. Likevel er det korrosjonsskader som må utbedres. Det er også kompliserte sammenføyninger hvor i det er naglet i hop både stål og aluminium. Disse må åpnes både for rengjøring og for å forebygge videre korrosjon.
Senterseksjonen er flyets nav. På denne er alle flyets hoveddeler påhengt. Derfor må vi være sikre på vi ikke på et senere tidspunkt må demontere denne for å utbedre korrosjon. Vi skal nå vurdere flere løsninger for hvem som skal, og hvor arbeidet med senterseksjonen skal, utføres. Her er det tre hovedalternativer, enten å gjøre alt arbeidet, selv, gjøre arbeidet selv med hjelp av andre, eller å sette arbeidet ut til en ekstern kommersiell aktør.
Det har blitt arbeidet mye i vinter med å kartlegge hvordan senterseksjonen i detalj er bygget. Videre har vi skaffet oss et detaljert overblikk over hva som er nødvendig å gjøre av arbeid på seksjonen. Arbeidsomfanget er blitt brutt ned til mange forskjellige jobbpakker med tilhørende beskrivelse og foto dokumentasjon.
Før museets byggearbeider starter opp må vi skjære ut for tilgang gjennom betongveggene i hallen hvor senterseksjonen nå er lagret. Dette for å kunne kjøre senterseksjonen ut av lagerhallen.
Egil Thomsen i arbeid med kassett for M.G. 15 brillemagasinerSiegfrid Hernes og Egil Thomsen klinker forsterkninger på utsiden av kassett for M.G 15 brillemagasinerKassett for lagring av M.G. 15 brillemagasiner prøvemontert i KanzelKassetten for M.G 15 brille magasinene 3. juni 2012Senterseksjonen, det er arbeidet mye i vinter med å kartlegge behov for utbedring av korrosjonsskader
Vi har i det siste arbeidet mest med å klargjøre for å flytte senterseksjonen ut ifra betonghallen og inn på verkstedet. Dette fordi vi skal begynne på arbeidet med å utbedre lokale korrosjonsskader i senterseksjonen. Disse skadene er i hovedsak lokalisert til områdene innenfor vinge, flottør og motorfester. Dette vil bli et tidkrevende arbeid. Er vi heldige slipper vi å måtte gjøre andre og mer inngripende arbeider på senterseksjonen. Ultralyd undersøkelser, som IKM Inspection AS har gjort for, oss viser at det heldigvis er lite korrosjon på de mest kompliserte delene av bærestrukturen i senterseksjonen.
Senterseksjonen vil ta opp mye plass inne på verkstedet. For å få frigjort denne plassen, har det blitt prioritert å arbeide med Caproni neseseksjon. Dette siste har selvsagt fått noen følger for fremdriften i arbeidet med He 115 cockpit og neseseksjon. Den første flyttingen av senterseksjonen inne i betonghallen er nå unnagjort. Planen videre er nå er å sage ut en fem meter bred åpning i vest- veggen på betong hallen. Gjennom denne skal vi så trille senterseksjonen. Når senterseksjonen er ute av betonghallen, må vi umiddelbart lukke igjen åpningen i murveggen. Prosessen med å sage ut hullet i betongen, flytte ut senterseksjonen og så lukke igjen hullet i betongveggen må skje i løpet av en og samme dag. Dette planlegger vi å gjøre i løpet av høsten.
Senterseksjonen er blitt flyttet og står her klar for å rulles videre ut av betonghallenBetongveggen som skal sages ut for å gi plass for utkjøring av senterseksjon
Da vi hevet flyet fant vi fremme i Kanzel deler av et måleinstrument som vi ikke forsto bruken av. At dette var deler av en avdriftsmåler forsto vi, men vi var usikre på hvordan denne hadde vært montert i flyet. Avdriftsmåleren ble da gitt en midlertidig konservering og så lagt på lager. På styrbord side fremme i Kanzel er det en rektangulær luke. Bak denne luken fant vi rester av en magnesiums brakett og rester av en tøy mansjett. Vi forsto ikke hva denne luken og braketten var blitt brukt til. På bilder av Heinkel 115 vises denne luken, med få unntak, som stengt.
Så er vi heldige og blir kontaktet av Marc Bressan som er bosatt i Sveits. Marc Bressan har en meget solid kunnskap om og erfaring med tyske fly instrumenter. Han hadde selv restaurert og bygd opp en komplett avdriftsmåler. Marc tilbød oss å dele med oss sin omfattende kunnskap og dokumentasjon om He 115 Tribsgërete. Han sendte oss en mengde bilder som viste oss hvordan et komplett system skulle se ut og fungere.
Informasjonen vi fikk fra Marc viste oss at vi manglet veldig mye for selv å ha et komplett system for avdriftsmåling. Marc tilbød seg nå å ferdigstille og donere oss deler som han hadde til overs fra restaurering av sitt eget Tribsgërete. Med disse delene var vi nå i besittelse av et komplett system for avdriftsmåling. Avdriftsmåleren som vi fant i flyet i 2012 var bare midlertidig konservert og ikke åpnet opp for innvendig rengjøring og konservering. Marc åpnet denne for oss og gjorde en grundig innvendig konservering av måleren for. Dette anlegget for måling av avdrift, vil når det er ferdig montert i flyet vise disse godt igjen fremme i Kanzel. Vi er skylder Marc Bressan en veldig stor takk for den hjelpen har gitt prosjektet.
Dette utstyret, sammen med alt annet vi har funnet ombord, viser at det ble trengtes en meget godt utdannet besetning for at de skulle kunne betjene og dra nytte av alle flyets systemer.
Røret til avdriftsmåler systemet var det eneste som vi fant da vi i 2012 hevet flyet.
De følgende bildene har vi i hovedsak fått i fra Marc Bressan:
Denne grunnplaten som vi manglet fikk vi donert i fra Marc BressanSamme grunnplate ferdig lakkertDette er de delene som grunnplaten består avGrunnplaten prøvemontert på styrbord side i Kanzel.Bak den sorte luken skal det sitte en lerrets belg som røret skal stikkes ut gjennom.Grunnplaten prøvemontert i Kanzel.Toppen til røret manglet, denne fikk vi også donert av Marc Bressan.Toppen til røret.Toppen prøve montert på flyets originale rør. Marc Bressan åpnet og konserverte røret innvendig for oss.Fra innvendig konserverings arbeidet på røret.Linsen ble tatt ut og rengjort.Bilder av røret etter at Marc Bressan er ferdig med konservering og komplettering av deler som manglet.Detalj bilder av toppen som vi fikk i gave fra Marc Bressan.Originale deler blandet sammen med deler som vi fikk i gave.Linsen tilbake montert etter rengjøring.
