Category Archives: Metoder og teknikk

Roar Henriksen har testet hvordan Sitronsyre kan fungere som kjemikalie i forbindelse med fjerning av rust i fra stålkomponenter

. Ultralydvaskeren som ble brukt, er et mindre apparat som er kjøpt på Biltema. Dette apparatet har et svakt varmeelement, noe som gjør oppvarmingstiden lang
. Varmt vann, til å blande ut Sitronsyre pulveret i, ble derfor hentet fra springen. En spiseskje Sitronsyre konsentrat ble blandet ut i 2- 3 liter vann, og så fylt i ultralydvaskeren.

Tre halvmåner, som tilhører flyets vingemutrer, ble først plassert opp i en mindre beholder fylt med Biltema kaldavfetting. Beholderen ble så satt ned i Sitronsyren i ultralydvaskeren. Her sto beholderen i 30 minutter, mens ultralydvaskeren var i drift.

Det er mulig og samtidig å ha flere typer materialer oppe i vaskeren. Dette kan være materialer som hver for seg krever forskjellige syrer / kjemikalier. Løsningen er å ha f.eks
. vann i vaskerens bad. I dette badet kan en plassere, et eller flere, glass som inneholder ulike typer materialer og vaskekjemikalier

General Considerations viagra • “How strong is your desire for sex, now and in the.

. Metoden gir en stor samtidig fleksibilitet, samt at en ikke må tømme vaskerens beholder for å bytte til nytt kjemikalie.

Deler etter rensing i ultralydvasker med sitronsyre oppi.

Etter å først å ha blitt kjørt i 30 minutter i kaldavfetting, ble halvmånene lagt direkte ned i Sitronsyren. Her lå delene mens ultralydvaskeren ble kjørt i 1 time. Temperatur i Sitronsyren steg i løpet av denne tiden fra ca. 50- til 80° c.

Halvmånene ble deretter tatt ut av Sitronsyre badet, og de siste restene fra vaskeprosessen ble børstet på stålbørste. Delene ble så påført Lanolin.

Tor Arthur Andreasen har en omfattende erfaring med å ta vare på objekter som er hentet opp fra sjøvann. Etter å ha hatt ledelsen av arbeidet med å heve Heinkel He 115, har han også konservert noen deler som tilhører flyet.

Lagring av deler

Det er i dykkermiljøet en vanlig praksis å lagre sjøobjekter i glykol. Dette i påvente av at en kan begynne å arbeide med delene.

Det er deres erfaring at glykolen har en rekke nyttige egenskaper som gjør den godt anvendelig til denne typen bruk. Glykol har bl.a. kapillaregenskaper som er sammenlignbar med vann. Den vil derfor relativt raskt trekke inn i mellom sammenføyninger. Der bidrar den til å tynne ut eventuelle saltkonsentrasjoner. Glykol har en stor affinitet mot vann, men fordamper ikke. En redusert fordampning av fukt fra en sammenføyning, vil redusere en videre oppkonsentrering av eventuelle korrosive forbindelser. Over tid vil osmoseprosess gjøre at eventuelle salt eller syrekonsentrasjoner migrerer ut gjennom glykolen.

De har også gode erfaringer med at gjengeforbindelser som holdes fuktige ved hjelp av glykol, ikke setter seg fast. De har også gode erfaringer med lakkerte objekter, som har ligget flere år i glykol, uten at dette ser ut til å ha skadet lakken. Derimot har de erfart at noen at noen gummityper blir myke ved lagring i glykol.

Når delen er klar for videre arbeid vaskes glykolen enkelt bort ved hjelp av ferskvann.

Demontering av deler

Neste steg i en preservering er å demontere et objekt, så langt som det er praktisk mulig, uten å påføre dette skader.

Fjerning av korrosjonsprodukter

For å løse opp korrosjonsprodukter har de hatt som en en vanlig praksis å legge delene i en syre i ca. 15 minutter. Typen syre som er brukt er igjen avhengig av formen for korrosjonsprodukter som en ønsker å fjerne.

Er materialet aluminium bruker de ofte 85 % eddiksyre. Denne syren er dessverre svært illeluktende-, alternativt buker de en 30 % sitronsyreløsning.

Cooler cleaner er en snill rustløser. Den produseres av DPI, og består av ca. 30 % sitronsyre. Den brukes vanligvis i en 10- 50 % blanding.  En fordel med dette produktet kan være at den løser opp rusten slik at den ikke felles ut andre plasser, samt at materialet ikke ruster videre mens det ligger i syren, slik at metallet forblir blankt etter behandling.

Er det maling eller lakk som en ønsker å ta vare på, brukes ofte en 10 % oksalsyre. Dette er en snill syre som likevel fungerer godt ved fjerning av rust og diverse avleiringer.

Valget av syre vil også være avhengig av typen korrosjonsprodukter som en ønsker fjernet. Dersom en ønsker å fjerne kalk kan en velge en litt brutal behandling i en sterk syre, som f.eks. 50 % fosforsyre. Denne vil effektivt fjerne kalk, og vil vanligvis ikke skade metallet nevneverdig. Men det er viktig at en rett etter syre behandlingen er nøye med å vaske bort alle syrerester.

Til å vaske av syrerester etter behandlingen i syrebadet brukes det ofte i dykkermiljøet et produkt som heter Blue Gold. Dette er et produkt som er snilt mot aluminium.

Syrene som brukes er vannløselig og blander seg med korrosjonsprodukter.

Fjerning av salt

Etter at prosessen med å fjerne korrosjonsprodukter er ferdig, praktiserer de ofte å koke delene 1 time i vann. Dette for å bidra til å redusere mengden av restsalter som er igjen i materialet.

Fordamping av fukt

Etter at en er ferdig med syren er neste skritt å få fordampet det som måtte være av fukt i materialet. Dette gjøres ofte ved å varme delen opp til 120° celsius. I denne temperuren ligger delen i ca. 1 time.

Konserverende produkter

Siste skritt er å påføre delens flater et konserverende produkt. Her bruker dykkerne ofte bivoks, alternativt en våpenolje, Lanolin eller en annen olje med gode konserverende egenskaper.

Konservering av deler fra Heinkel He 115

Tor Arthur har konservert ferdig en Walther signalpistol og et skilt fra den ene vingeroten.

Signalpistolen ferdig konservert

Signalpistolen ble først lagret i glykol, og deretter demontert og vasket i 85 % eddiksyre / 30 % sitronsyre. Delene ble så kokt i vann i ca
. 1 time, og deretter tørket i en ovn i 120° c i 1 time.  Den ble til slutt satt inn med en våpenolje, og levert tilbake til Museet.

Skilt fra vingerot ferdig konservert

Skiltet fra vingeroten har en del korrosjonsskader. Først ble dette lagret i glykol

Patients who fail oral drug therapy, who haveSample Psychosocial Assessment Questions buy viagra.

. Det ble deretter lagt i en 85 % eddiksyre i ca. 15- 20 minutter for å få vasket vekk korrosjonsprodukter. For å redusere mengden av saltrester i materialet, ble det så kokt i vann i ca. 1 time. Skiltet ble deretter varmet opp til ca. 120° c i ca. 1 time for uttørking av restfuktighet. Til slutt ble det duppet i flytende bivoks, og levert tilbake til prosjektet.

Ned under kan du se et bilde av en aluminiumsdel som er renset med syre, kokt i ferskvann, tørket i 120 grader og siden konservert med flytende bivoks.

En aluminiumsdel som er hentet opp fra sjøen. Delen er renset med syre, kokt i ferskvann, tørket i 120 grader og siden konservert med flytende bivoks.

På det neste bildet vises en tilsvarende aluminiumsdel som den på bildet ovenfor. Denne delen har vært lagret tørt, og er ikke gitt den samme behandlingen som den tilsvarende delen på bildet ovenfor.

En aluminiumsdel tilsvarende den på forrige bilde. Denne delen har stått tørt i to år uten å ha blitt behandlet etter oven for nevnte konserverings prosess.

Berge Haueland har demonstrert for oss hvor effektiv en fjerner rust og andre korrosjonsprodukter fra stål ved hjelp av en ultralydvasker.

Vi lot Berge teste metoden på to fjærer fra bomberommet. Disse ble renset i en tierratech MOT – 75 ultralydvasker.  Resultatet er imponerende, og viser at bruk av ultralydvaskere er en effektiv metode for fjerning av bl.a. rust fra stål.

Det er et bredt spekter av ultralydvaskere i bruk rundt om i industri og på verksteder, og det er ikke sikkert at det er nødvendig å bruke et så flott apparat, som det vi fikk teste. En utfordringen er om apparatet har plass til å ta imot de komponentene som en ønsker å rense
. Videre er det i forskjellige apparatene en ulik effekt og frekvens på ultralydgenerator. Hva disse variablene faktisk betyr for et resultat, har vi på nåværende tidspunkt ikke erfaring til å kunne mene noe om.

Hvilken vaskekjemikalie som brukes er av stor betydning

c. Hyperlipidaemia buy viagra online uninformed patient regarding the complex nature of.

. Det er utviklet et bredt spekter av vaskekjemikalier til bruk for de forskjellige typer materialer og objekter. En bør nok være spesielt forsiktig i valget av vaskekjemikalie dersom en ønsker å rense aluminium og andre tilsvarende metaller.

Vaskemiddelet som ble brukt til rensing av fjærene var Alkaline deruster-HD. Ultralydbehandlingen pågikk i 30 minutter. Temperaturen i badet var 70° c. Etter at prosessen i ultralydvaskeren var ferdig, ble fjærene lagt i en vaskemaskin. Her lå de neddykket i Kraftvask i 30 minutter. Temperaturen her var 50° c. En slik vask etter rensingen i ultralydvaskeren er en viktig del av prosessen frem mot det resultatet vi fikk.

Etter at vi fikk fjærene tilbake lot vi disse ligge neddykket noen timer i Lanolin.

Fjærene før demontering fra bomberommet.

En av fjærene etter behandlingen i ultralydvasker

Vi har lånt følgende beskrivelse av teknikken fra den norske hjemmesiden; www.ultralydvasken.no:

«Rengjøring med hjelp av ultralyd er en velprøvd teknikk som har vært i bruk siden 60-tallet. Ultralydvasking har en overlegen effekt når det kommer til rengjøring på overflater som er vanskelig å komme til. Ved å bruke riktig vaskemiddel i kombinasjon med en ultralydvasker vil man kunne få fjernet smuss og uønskede partikler som ellers er umulig å vaske bort. Dessuten sparer man mye tid ved å bruke en ultralydvasker i motsetning til andre rengjøringsmetoder.

Ultralydvaskeren lager høyfrekvente lydbølger som lager kavitasjon i vaskemiddelet, som igjen gjør at det dannes små mikroskopiske vakuumbobler som imploderer under kraftig energiutvikling.

De mest vanlige frekvensområdene som benyttes i ultralydvaskere er 28khz og 40khz. Forskjellen er at 28khz lager større og mer “aggressive” vakuumbobler, mens 40khz lager mindre og “snillere” vakuumbobler. Ved rengjøring av store deler som f.eks. motordeler eller ved malingsfjerning, kan 28khz være riktig valg, mens 40khz er mer passende til rengjøring av f.eks. smykker, gull, optikk, osv.

Bruksområdene for en ultralydvasker er mange. Elektronikk, kretskort, finmekanikk, metaller, våpendeler, dyser, forgassere, motorblokker, topplokk, tatoveringsutstyr, tomhylser, malingssprøyter, smykker, gull, briller, optikk, linser, urverk, tannlegeutstyr, laboratorieutstyr, glassrør, musikkinstrumenter, boreutstyr, ladeluftkjølere, turboer, ventiler, osv. I kombinasjon med riktige kjemikalier kan en løse nye utfordringer.»