Heinkel 115 prosjektet har nådd en ny liten milepæl i det at senterseksjonen nå er blitt lagt på plass i den «jernsengen» som vi har bygget. Formålet med innretningen er at senterseksjonen skal ligge i denne mens det blir arbeidet med vinge og flottørfestene.
Vi er nå i gang med arbeidet med bygging og montering av jigger som skal hjelpe oss med å fiksere de 8 vinge festene når disse skal tilbake monteres på senterseksjonen.
Flyhistorisk Museum Sola er her for tiden et pågående og stort byggeprosjekt. I tillegg skal det i vår gamle utstillings hall gjøres en større omgruppering av flyene som vi har utstilt. Det høye aktivitetsnivået fører til et stort behov for frivillig innsats fra museets medlemmer. Dette påvirker også mengden av det arbeidet vi er i stand til å utføre på Heinkel He 115 prosjektet.
Likevel har Egil Thomsen i løpet av høsten rukket å lage et nytt pilotsete. Da flyet ble hevet i 2012, var fortsatt mye av det utstyret som trengtes for å kunne justere pilotens sittehøyde fortsatt intakt. I tillegg var den armerte platen bak og under setet i god stand. Selve pilot setet, med tilhørende ramme laget av aluminiums rør, var derimot helt borte.
Egil har rekonstruert rørrammen og deretter laget ny selve setepannen. Denne er poppet fast til rør rammen. Resultatet er blitt meget bra. Til å kunne heve og senke sittehøyden var sete arrangementet utstyrt med ett eget hydraulikk system. En håndpumpe var montert på siden av setet. Hydraulikk pumpen og noen av ventilene som har stått i systemet er fortsatt i god stand. Egil arbeider nå med å ferdig stille og montere sammen hele dette systemet. Vi er enda ikke klar til å kunne tilbake montere sete arrangementet i cockpit igjen. Dette vil derfor for en periode bli utstilt i museets utstilling.
Vi vil utover vinteren arbeide videre med å tilbake montere utstyr i cockpit og Kanzel. Dette er utstyr som vi tidligere har tatt ut ifra seksjonene for å kunne konservere dette
Senterseksjonen har korrosjonsskader i samtlige 8 vinge fester med tilhørende struktur. Det samme gjelder for alle de fire flottør festene. For å kunne arbeide med disse skadene må senterseksjonen plasseres opp i en «krybbe». I tillegg til «krybben» trenger vi jigger til å sikre at vi klarer å tilbake montert vingefestene i riktig posisjon. Riksantikvaren har gitt oss økonomisk støtte til å kunne bygge jigg med tilhørende «krybbe». Arbeidet med å bygge disse er nå godt i gang. Vi planlegger for å kunne starte arbeidet med å utbedre korrosjons skadene på senterseksjonen i løpet av 2024.
Museumstjenestene i Rogaland ved konservator Eirik Aarebrot har konservert flyets startbatterier for oss. Dette er to tolv volts syrebatterier som vi i 2012 fant bak i tunnelen i senterseksjonen. Batteriene var etter 70 år på fjordbunnen fortsatt i en brukbar stand. Vi har vedlagt noe av innholdet i rapportene som Eirik har laget etter at konserveringen var ferdig.
Konservering av batterier:
«Batteriene hadde kraftige avleiringer på overflaten som minnet om rust. Det var også noen hull og gjennomrustninger i stål kassene. Batteripolene og bly kontaktene på toppen av batteriet hadde en del hvite avleiringer og korrosjon. Toppen som var laget av bek hadde en del sprekker. Alle syremålerne, som er en del av korkene, hadde brukket av og falt ned i batteriene.
Korkene ble tatt av og batteriene ble skyllet ut med varmt vann.
Stålkassene ble skrapet ren for avleiringer ved hjelp av en skalpell. Det viste seg at tilstanden var mye bedre enn først antatt. Store deler av stålplaten hadde fremdeles sin fine opprinnelige sorte overflate. Det var imidlertid noen mindre huller som medfører at batteriene er utette. Disse ble tettet med Cosmoloid 80, som er en mikrokrystallinsk voks med smeltetemperatur på 80°C. Stålplatene ble forvarmet med en varmepistol og smeltet voks ble hellet inn i hullene.
Batteripolene med tilkoblingspunkter ble renset ved at avleiringene ble slått av med en liten hammer. Battericellene ble fylt opp med Fluidfilm Liquid A som er en tynn lanolinolje.
Følgende materialer er blitt brukt i forbindelse med konserveringen:
Cosmoloid H80 (Mikrokrystallinsk voks)
Fluidfilm Liquid A (Tynn lanolinolje)
Loctite Repair Extreme ( Lim brukt på korker og syremålerrør )»
Vi har gjennom høsten og vinteren brukt mye tid på å gjennomgå senterseksjonen. Dette for å få en oversikt over hvilke korrosjonsskader som er på seksjonen. Svært mye av seksjonen er uskadd, men det er korrosjon på og i områder rundt viktige bærende deler i seksjonen. Dette er skader som det er nødvendig å utbedre. Typisk er det mest på vinge- og flottørfester med tilhørende strukturer det er nødvendig å gjøre inngrep på. Vi har nøye dokumentert skadene i form av arbeidsbeskrivelser og bilder.
Å utbedre skadene vil kreve et betydelig antall arbeidstimer. Vi vurderer nå flere alternativer for gjennomføring av dette arbeidet.
Et alternativ som vi vurderer, er å sette arbeidet ut til en ekstern part. Vi har derfor tatt opp igjen vår tidligere kontakt med International Aviation Museum Foundation. Deres virksomhet ble etablert i 1992 og verkstedet er lokalisert i Ungarn. Siden vi i mai 2013 hadde forrige eier på besøk, er virksomheten delt i to med forskjellige eiere. Virksomheten er, etter å ha vært involvert i flere tyske og norske restaurerings prosjekter, godt kjent med arbeid på tyske WW II fly. De har tidligere gjort arbeid for oss, da på Arado 96 motor cowlinger.
20 februar hadde vi igjen besøk fra International Aviation Museum Foundation. Denne gang var det Laszlo Juhasz and Ferenc Foldes som var på besøk for å ta senterseksjonen i nærmere øyensyn. Vi planlegger å avlegge dem en snarlig gjenvisitt når vi får ledig tid for en slik tur.
Vi har i det siste arbeidet mest med å klargjøre for å flytte senterseksjonen ut ifra betonghallen og inn på verkstedet. Dette fordi vi skal begynne på arbeidet med å utbedre lokale korrosjonsskader i senterseksjonen. Disse skadene er i hovedsak lokalisert til områdene innenfor vinge, flottør og motorfester. Dette vil bli et tidkrevende arbeid. Er vi heldige slipper vi å måtte gjøre andre og mer inngripende arbeider på senterseksjonen. Ultralyd undersøkelser, som IKM Inspection AS har gjort for, oss viser at det heldigvis er lite korrosjon på de mest kompliserte delene av bærestrukturen i senterseksjonen.
Senterseksjonen vil ta opp mye plass inne på verkstedet. For å få frigjort denne plassen, har det blitt prioritert å arbeide med Caproni neseseksjon. Dette siste har selvsagt fått noen følger for fremdriften i arbeidet med He 115 cockpit og neseseksjon. Den første flyttingen av senterseksjonen inne i betonghallen er nå unnagjort. Planen videre er nå er å sage ut en fem meter bred åpning i vest- veggen på betong hallen. Gjennom denne skal vi så trille senterseksjonen. Når senterseksjonen er ute av betonghallen, må vi umiddelbart lukke igjen åpningen i murveggen. Prosessen med å sage ut hullet i betongen, flytte ut senterseksjonen og så lukke igjen hullet i betongveggen må skje i løpet av en og samme dag. Dette planlegger vi å gjøre i løpet av høsten.
Da vi hevet flyet fant vi fremme i Kanzel deler av et måleinstrument som vi ikke forsto bruken av. At dette var deler av en avdriftsmåler forsto vi, men vi var usikre på hvordan denne hadde vært montert i flyet. Avdriftsmåleren ble da gitt en midlertidig konservering og så lagt på lager. På styrbord side fremme i Kanzel er det en rektangulær luke. Bak denne luken fant vi rester av en magnesiums brakett og rester av en tøy mansjett. Vi forsto ikke hva denne luken og braketten var blitt brukt til. På bilder av Heinkel 115 vises denne luken, med få unntak, som stengt.
Så er vi heldige og blir kontaktet av Marc Bressan som er bosatt i Sveits. Marc Bressan har en meget solid kunnskap om og erfaring med tyske fly instrumenter. Han hadde selv restaurert og bygd opp en komplett avdriftsmåler. Marc tilbød oss å dele med oss sin omfattende kunnskap og dokumentasjon om He 115 Tribsgërete. Han sendte oss en mengde bilder som viste oss hvordan et komplett system skulle se ut og fungere.
Informasjonen vi fikk fra Marc viste oss at vi manglet veldig mye for selv å ha et komplett system for avdriftsmåling. Marc tilbød seg nå å ferdigstille og donere oss deler som han hadde til overs fra restaurering av sitt eget Tribsgërete. Med disse delene var vi nå i besittelse av et komplett system for avdriftsmåling. Avdriftsmåleren som vi fant i flyet i 2012 var bare midlertidig konservert og ikke åpnet opp for innvendig rengjøring og konservering. Marc åpnet denne for oss og gjorde en grundig innvendig konservering av måleren for. Dette anlegget for måling av avdrift, vil når det er ferdig montert i flyet vise disse godt igjen fremme i Kanzel. Vi er skylder Marc Bressan en veldig stor takk for den hjelpen har gitt prosjektet.
Dette utstyret, sammen med alt annet vi har funnet ombord, viser at det ble trengtes en meget godt utdannet besetning for at de skulle kunne betjene og dra nytte av alle flyets systemer.
De følgende bildene har vi i hovedsak fått i fra Marc Bressan:
Vi vil i denne posten vise frem noen bilder av de deler som nå er kommet på plass i cockpit.
Bak alt det som nå er montert i cockpit ligger mye arbeid som bildene ikke kan synnliggjøre. Dette gjelder både arbeid med elektriske komponenter, arbeid med instrumenter, samt arbeid med bilder og dokumentasjon.
I tillegg til arbeidet med cockpit og Kanzel er vi også begynt å forberede det som vi i årene fremover må gjøre med senterseksjonen.
Det er et bærende prinsipp at vi så langt som mulig skal nyttiggjøre alle de originale deler som vi fant i flyet da det ble hevet i 2012. Vi forsøker samtidig å så langt som mulig også å få ting til å fungere igjen.
Vi ønsker alle en en god sommer…
Vi har fått den gledelige meldingen om at Heinkel He 115 prosjektet av Riksantikvaren er blitt tildeldt midler til arbeidet på flyets senterseksjon. Tildelingen er begrenset opp til 40000 kroner og skal brukes til forberedelser og bygging av en gigg som vi trenger for å kunne arbeide på senterseksjonens bærebjelker.
Før vi kan starte arbeidet med å bygge en slik gigg vil vi først kartlegge omfanget av korrosjonsskader på bærebjelkene. Til å gjøre en slik kartlegging vurderer vi å bruke NDT som metode. Vi er i den anledning allerede i kantakt med IKM Inspection AS som har vært på befaring og sett på senterseksjonen. Deres foreløpige oppfatning er at bruk av ultralyd som metode vil gi oss det beste resultatet. De vil nå gjøre en mer utfyllende vurdering av hvordan de best kan gjøre en kartlegging av korrosjonsskader i bærebjelkene.
Året 2020
Året 2020 ble et godt år for Heinkel 115 prosjektet hvor gjennom mange positive ting har skjedd.
Vi har gjennom flere år hatt restriksjoner for hvilken type arbeid som vi kunne gjøre på flyet. I løpet av året som har gikk har Forsvarets Museer langt på vei opphevet disse restriksjonene.
Den tidligere Heinkel 115 styringsgruppen er nedlagt. Som en erstatning for denne er det etablert en støttegruppe med medlemmer fra Venneforeningen, samt to konservatorer som er engasjert av Jærmuseet. Denne løsningen gir oss som arbeider med flyet en enkel tilgang til en meget allsidig erfaring og kompetanse.
Det også i løpet av året som har gått blitt en omforent forståelse for at det kan være nødvendig å gjøre noen inngrep på senterseksjonen. Dette gjelder i hovedsak bærebjelker, med tilhørende innfestninger for vinger og flottører. Dette har medført at det nå blir arbeidet for å finne løsninger for hvordan et slikt arbeid kan bli gjennomført. Vårt mål er fortsatt å gjøre små inngrep og konservere så mulig så mye av denne seksjonen.
Det har gjennom hele året blitt arbeidet med en rekke forskjellige delprosjekter. I de tilfeller hvor utstyr helt ødelagt integrerer vi det som måtte være igjen av det originale utstyret i det nye som bygges.
Et eksempel er arbeidet som nå er ferdig med å bygge en ny hydraulikks håndpumpe for flap og åpning av bombeluker m.m. Av den originale pumpen var det bare igjen håndtak, mekanisk overføring til stempler, stempler og endelokkene. Nevnte deler er bygget av høyverdige materialer og hadde klart seg godt nede på fjordbunnen. Hele pumpehuset og sylindrene var derimot tilnærmet helt korrodert bort. Pumpe hus og sylindrer er nå blitt gjenoppbygd og pumpen kan nå igjen brukes til å pumpe olje. De oven for nevnte gjenværende deler er blitt integrert i den nye pumpen.
Det er også gjennom året laget et nytt instrumentpanel til cockpit. Selv om det meste av det originale panelet var borte da flyet ble hevet, vil likevel det nye panelet bli utstyrt med originale instrumenter. Dette er instrumenter som ble funnet i flyet og som nå er blitt konservert og i noen tilfeller delvis gjenoppbygd.
Gjennom arbeidet med instrumentene har vi samtidig skaffet oss en god oversikt over hvilke instrumenter og annet tilsvarende utstyr som har vært i flyets cockpit og neseseksjon.
Et annen av de større tingene som er blitt gjort gjennom 2020 er arbeidet med å gjenoppbygge systemet for oppheng og overføringer fra siderors og tå pedalene. Også her er gjenværende originale deler blitt integrert i det nye ferdige produktet.
Det er også blitt jobbet mye med å konservere originalt elektrisk utstyr. Dette er ting som automatsikringer, brytere, rekkeklemmer og mange andre mindre elektriske komponenter. Arbeidet er et tidkrevende tålmodighetsarbeid som nå virkelig begynner å vise igjen i form av ferdig konserverte deler. Disse er enten allerede er blitt montert tilbake i flyet, eller ligger på lager klar for bruk..
Den store og omfattende kabelgaten langs babord side av cockpiten ble også ferdig tidlig i 2020
Den ytre seksjonen av den ene motorbukken manglet helt da flyet ble hevet i juni 2012. Dette fordi at den ene motoren ble berget før flyet sank i desember 1942. Den manglende seksjonen er i løpet av høsten blitt bygd ny. Samtidig har det vi har av originale braketter og annet utstyr til motorbukkene blitt tilbake montert på motorbukkene.
Foto dele arkiv og dokumentasjon er en tidskrevende oppgave som løper så lenge som prosjektet pågår. Det er også gjennom 2020 blitt jobbet mye med disse tingene.
Da flyet ble hevet i juni 2012 ble noen få mindre deler liggende igjen på funnstedet. Det ble i året som gikk gjort flere ROV dykk på havaristedet i Hafsfjord. Selv om flyet var uvanlig komplett til sjøvrak å være, manglet også vårt fly ting som ikke lar seg oppdrive andre steder. Det er derfor sendt en ny søknad om å få heve He 115 deler fra Limingen.
Arbeidet med Heinkel He 115 har pågått gjennom hele sommeren uten det vanlige avbrekket som deltakernes sommerferie pleier å medføre. Slik har også vi blitt påvirket av Covid 19.
Det har blitt arbeidet mye med å lage et nytt instrumentpanel til cockpit. Det originale panelet har vi bare noen få cm2 igjen av. Selv om panelet blir nytt, vil det likevel bli fylt opp av de originale instrumentene som sto i flyet den dagen det havarerte.
Det er også gjort et meget imponerende arbeid med å gjenskape deler til oppheng av siderors pedaler, både for flyger og for navigatør. Noen av delene til dette store systemet var tilnærmet helt borte da flyet ble hevet . Igjen har det lykkes å på en god måte å intrigere noen nye deler inn blant de mange originale delene.
En kuriositet er det at det har lykkes å igjen å få lys i håndlampen som var plassert i en boks bak i telegrafist cockpiten.
Det blir for tiden også arbeidet med å lage nye de manglende delene til den ene motorbukken. Dette er deler som vi mangler siden den ene motoren og begge flottørene ble berget rett etter at flyet hadde havarert.
Gledelig er det også at vi nå snart kan få videreføre arbeidet med å utbedre korrosjonsskadene i bærebjelkene i senterseksjonen. Tanken er å gjøre nødvendige inngrep for å bevare reststyrken i den bærende strukturen, og i en så stor grad som det er forsvarlig, å konservere resten av senterseksjonen. Tanken bak denne tilnærmingen er å kunne bevare så mye som mulig av senterseksjonen som original.
Vi har over tid søkt bredt etter informasjon om et instrument med et tilhørende system som var lokalisert fremme på styrbord side i Kanzel. Vi har nå fått et flott og informativt svar i fra Armin Züger i Helsinki. Han hadde lest vår etterlysning i en tidligere post på denne hjemmesiden, se link; http://heinkel115.com/2020-06-11/?lang=en
Vedlagt kan dere lese Armin`s svar.
There was some open questions about a so-far unknown instrument, related to torpedos.
There is an operation manual: D.(Luft)T. 7212 „Beschreibung, Bedienung und Wartung der Abwurfwaffe PVC 1006 A“ (which I have attached as a pdf document) that might shed a bit more light in this.
In the picture there some words “Scharf Torpedo Fallschirmlot Blind” on the unknown instrument.
“Scharf” and ”Blind” means basically “disarmed” and “armed” (i.e
Mixed,options applicable to his clinical condition and the related sildenafil dosage.
“Fallschirmlot” is another expression for Luftmine (parachute mine, LMA and LMB ), you will find this also in the manual
Now the interesting part:
The document contains also a schematic picture of a He 111 cockpit. There is one lever named BlindScharfhebel. And I guess this is what the unknown mechanism of your He 115 is. It’s a lever to arm/disarm the torpedo (in case of the He 115 maybe combined with some other functionality).
Vi har i løpet av tiden som har gått siden siste status oppdatering av hjemmesiden, fått tettet igjen de delene av ende veggene i Heinkel hallen som er kledd for med trekledning . Bruken av luftavfukter inne i betonghallen har ført til at denne trekledning har tørket ut og åpnet opp for at fukt kan migrere gjennom alle de glipene som er oppstått i bordkledningen. Følgen av dette har vært at av værforholdene på utsiden av hallen i en betydelig grad har påvirket luftfuktigheten inne i hallen. Vi kan nå måle at det både er en tydelig mer stabil og klart lavere relativ fuktighet inne i lagerhallen.
Det er nå blitt sommer og ferietid og dette vil påvirke aktiviteten rundt Heinkel He 115 prosjektet en stund fremover .
Det har også blitt jobbet videre både med flyets instrumenter og med å lage kopier av braketter og oppheng for siderors pedalene
• Ejaculation generic viagra online cardiomyopathy.
Hovedprioriteten for Heinkel He 115 prosjektet er å bevare flyet så inntakt og uberørt som mulig. Likevel er det en faktum at flyet har ligget på bunnen av en fjord i 70 år. Salt har derfor trukket inn mellom flyets mange sammenføyninger . Utfordringen vår er derfor fortsatt å finne en metode som best ivaretar hensynet til ønsket om å gjøre små inngrep i flyet og som samtidig sikrer at flyet ikke over tid ødelegges. Vi leter derfor fortsatt aktivt over et vidt register for å finne denne. I den ene enden av dette registeret finner en muligheten for å gjennomføre en elektrokjemisk avsalting, mens i den andre enden finner en muligheten for å helt eller delvis å demontere flyets deler . Flyets senterseksjon er en kompleks konstruksjon med mange svært tette sammenføyninger. Det vil derfor være vanskelig å få fjernet saltet fra disse sammenføyningene. Som en del av utredningene rundt metodevalg har vi i den senere tid brukt en del tid på å kartlegge hvordan senterseksjonen faktisk er bygget. Dette for å skaffe en oversikt over hvordan en eventuell hel eller en stykkevis og delt demontering av denne kan gjennomføres.
Arbeidet med Heinkel He 115 prosjektet har siden januar 2018 vært hemmet av at Forsvarsmuseet er inne i en prosess hvor de skal vurdere fremtidig eierskap for utstyr som er lånt ut på deponiavtaler. Det synes nå som om denne prosessen har kommet så langt at de pålagte restriksjonene på arbeid på flyet snart kan bli hevet.
these measures cannot substitute for the patient’s self- How does cialis work? Other essential components of history taking should cover.
. Fortsatt er arbeidet med Heinkel He 115 prosjektet hemmet av at vi siden i januar vært styrt av at Forsvarsmuseet er inne i en prosess hvor de skal vurdere fremtidig eierskap for utstyr som er lånt ut på deponiavtaler. Vi har derfor fortsatt noen midlertidig noen restriksjoner på arbeidet med Heinkel He 115 prosjektet.
Jiong i arbeid med å klargjøre lavettplate for babord MG 17.
Lavett for babord MG 17 i ferd med å bli klargjort for bruk i den nye He 115 utstillingen.
